Fløtinga var et mannsdominert yrke. Det var hardbarkede karer som drev med tungt arbeide og som ofte kunne komme opp i farlige situasjoner på elva. Likevel ble fløtinga for mange en livsstil. 

Arvid Nyberg som var fløter i Trysilvassdraga i 23 år forteller ”Gjønnom harde vintermåneder så såg vi fram til fløtinga. Da vakne skogsarbeider'n, han var nær naturen. Han var en forvalter av livsgrunnlaget sitt. Når du kjente på værdraget at nå kjem våren, nå er det snart fløting, da vakne du til. Det var en opplevelse i en traurig og tøff hverdag, noe vi såg fram til.”

Fløtinga av tømmer nedover elvene må skilles fra virksomheten til lensearbeiderne som vanligvis jobbet under mer industrielle og kontrollerte forhold.

I våre utstillinger finner du mer informasjon om tømmerfløterne både ute på elvene og på lenseanleggene.

Tømmerfløteren var med og førte tømmeret hele veien langs elva fra skogen til foredlingsstedet. De kan sammenliknes med cowboyene i USA som førte kveget fra beiter i sør og frem til jernbanen i nord som fraktet kveget videre til slakteriene i de store byene. Både cowboyene og fløtera hadde hardt sesongarbeid og jobbet utendørs og på farten hele sesongen. Begge møtte de hindringer og utfordringer på veien, og hele tiden var det viktig å holde kveget/tømmeret samlet og sørge for å få alt sammen frem til målet. Enkelte av utfordringene hadde også sine likheter. Mens kvegdriften kunne komme i konflikt med jordbrukerne, kunne fløtinga komme i konflikt med fiske og annen bruk av elva.