Eva Arnesen (født Berg, 1938)
Eva Arnesen vokste opp på Nerdrum i Fetsund, et steinkast fra Fetsund lenser. Hun er Liv Irene Skarrud sin yngre søster. Evas mor var hjemmeværende, faren var lensearbeider hele sitt yrkesliv. Med oppvekst rett ved lensene, tilbrakte Eva, som sine søsken, mye av fritiden ved lensene og elva. Hun flyttet som voksen til Lillestrøm og senere til Aurskog, hvor hun fortsatt bor. Som yrkesaktiv har Eva blant annet hatt jobb i bokhandel samt arbeidet på Sørumsand legevakt. I intervjuet snakker Eva om konseptet «ettermat» og beskriver maten familien pleide å spise til diverse måltider, og hvordan matkulturen var etter krigen.
- 1/1
Jane Maria Berg (født Støvind, 1945)
Jane Maria Berg vokste opp i Lillestrøm og Fetsund. I dag bor hun på Nerdrum i Fetsund. Jane er utdannet sykepleier. I tillegg til arbeidet som sykepleier, blant annet flere år i bedriftshelsetjenesten, hadde hun flere organisasjonsverv i Norsk Sykepleierforbund. Hun giftet seg inn i en lensearbeiderfamilie på Nerdrum og ble tidlig med i kampen for å få fredet Fetsund lenser. Jane var leder av Fetsund Lenseminneforening i 18 år og er sammen med sin mann æresmedlemmer i foreningen. I 2009 fikk de Fet kommunes kulturpris for sin innsats for Fetsund lenser. I intervjuet forteller Jane om hvordan det var å være kvinne på arbeidsmarkedet på 60-tallet. Hun hadde et ønske om å bli bilmekaniker eller konduktør slik som slekten hennes på farssiden, men ble møtt med tydelige fordommer rundt samfunnets daværende kjønnsnormer.
- 1/1
Liv Irene Skarrud (født Berg, 1934)
Liv Irene Skarrud vokste opp på Nerdrum i Fetsund, et steinkast fra Fetsund lenser. Hun er eldre søster av Eva Arnesen. Livs mor var hjemmeværende mens faren var lensearbeider hele sitt yrkesliv. Hun flyttet som voksen til Lillestrøm og giftet seg med baker og konditor, Helge Skarrud, som drev Lillestrøm Conditori på torvet i Lillestrøm. I tillegg til arbeid på «Conten», som konditoriet ble kalt, har hun også arbeidet som tannlegeassistent. Hun bor nå på Nerdrum. I intervjuet forteller Liv om en hendelse under okkupasjonstiden av Norge under andre verdenskrig, da en i nærmeste familie ble syk og trengte medisiner, og Liv måtte ta toget alene til apoteket i Lillestrøm.
- 1/1
Solvor Kvebek (f. 1947)
Solvor Kvebek vokste opp på Nerdrum i Fetsund. Hun er datter av en sagbruks- og lensearbeider og kusine av lenseforkjemper Harry Kvebæk. Mye av sitt yrkesaktive liv tilbrakte Solvor i Rosenberg Kjøttforetning i Fetsund. Hun har også arbeidet i barnehage. Solvor ble tidlig enke og var eneforsørger for sine to døtre. I intervjuet snakker Solvor om oppveksten sin og familielivet hvor hun og familien brukte mye av fritiden sin ved lensene og spesielt ute på elva.
- 1/1
Jane Kvebæk (f. 1946)
Jane Kvebæk vokste opp på Nerdrum i Fetsund. Hun er datter av forkjemper for fredningen av Fetsund lenser, Harry Kvebæk. I tillegg til å ha studert musikk, er Jane utdannet lærer. I mange år arbeidet hun som journalist i Vårt Land samt som redaksjonssekretær i bladet Familien. Hun har også vært leder av tekst og bildearkivet i Hjemmet-Mortensen (Egmont). Som pensjonist har Jane blant annet vært frivillig i undervisningsopplegg med skoleklasser på museet. Hun har også sittet i styret i Bingen Lenseminneforening i Sørum. I intervjuet forteller hun om oppveksten hvor hun tilbrakte mye av fritiden på lensene og ved elva. Jane forteller om hvordan hun pleide å sykle til elva og ro med en av lensebåtene alene, og om selvstendighet knyttet til dette.
- 1/1
Turid Pettersen (f. 1953)
Turid Pettersen vokste opp ved Glommas bredder på Greåker i Østfold. Turid er utdannet og har arbeidet som lærer, men har også et langt liv bak seg som tillitsvalgt og saksbehandler. Turid har vært Fetsund Lenseminneforenings leder siden 2013, hvor hun også sitter i stiftelsesstyret til Fetsund lenser. Som pensjonist er Turid i dag aktiv som omviser ved Fetsund lenser samt som frivillig i undervisningsopplegg med skoleklasser på museet. I intervjuet forteller Turid om sin lidenskap for anlegget, frivilligheten og arbeidet hun nå driver med i Fetsund Lenseminneforening.
- 1/1
Marianne og Katrine Bergersen Klemp
I intervjuet samtaler Thomas Berg med Marianne og Katrine Bergersen Klemp om hvordan det har vært å være kvinnelige ledere i mineralvannbransjen, og hvordan kjønnsroller i arbeidslivet har endret seg fra tidligere tiår til i dag. Da Marianne kom inn i bransjen, besto miljøet nesten utelukkende av menn – både i produksjonen, i logistikkleddet og blant fabrikk- og bryggerieiere i bransjefellesskapene. Likevel beskriver hun møtet med miljøet som positivt og inkluderende, og opplevde å bli tatt godt imot.
Marianne forteller at tradisjonelle kjønnsnormer lenge preget både arbeidslivet og forventningene til kvinner. I produksjonen ble mange oppgaver ansett som “for tunge” for kvinner, selv om det ofte var mer et kulturelt enn et faktisk argument. Bransjen bar også preg av en tid da mange kvinner fortsatt var hjemme, og der menn ofte ble sett på som hovedforsørgere. I møte med ansatte kunne slike holdninger gjøre det utfordrende å få gehør, særlig i en periode da Marianne selv utøvde en myk lederstil og forventet at gode begrunnelser skulle være nok for å skape forståelse og endring.
I dag opplever både Marianne og Katrine en tydelig utvikling. Arbeidsmiljøet er mer teamorientert, og kjønn spiller i mindre grad en rolle i samarbeid og beslutningsprosesser. Samtidig peker de på at det fortsatt er strukturelle forskjeller: i produksjon og logistikk dominerer menn, mens kvinner er mer representert i funksjoner som HR og markedsføring. Også på kundesiden møter de stort sett mannlige innkjøpere, selv om bildet gradvis er i endring.
De reflekterer også over betydningen av kvinnelige forbilder. Katrine forteller at hun alltid har sett det som en selvfølge at kvinner kan være ledere – mye takket være Mariennes rolle og tilstedeværelse. Dette peker Marianne på som en større påvirkningskraft enn hun tidligere har tenkt over. Samtalen løfter dermed frem både utvikling, utfordringer og betydningen av synlige kvinnelige ledere i en tradisjonelt mannsdominert bransje.
- 1/1
Berit Leikhammer
Berit Leikhammer vokste opp i et tømmerfløtermiljø der arbeidet langs elva var en naturlig og selvfølgelig del av hverdagen. Faren hennes var tømmerfløter og videreførte dermed en familietradisjon som søsknene hans ikke tok opp. Berit beskriver ham som en stille, men svært trygg og selvstendig mann som identifiserte seg sterkt med yrket sitt. Gjennom oppveksten fikk hun tett innblikk i sesongarbeidet som preget familielivet: sommerens fløting ble avløst av stillere vintermåneder hvor faren arbeidet i skogen og hogde tømmer.
Moren hennes, som var fra Bjørkelangen og ikke kunne svømme, bar på en gjennomgående uro knyttet til farens arbeid på elva. Hun fryktet både vannet og tordenværet, og bekymringen for farens sikkerhet var en del av familiens hverdag. Moren hadde en sterk arbeidsmoral og var rask i både hode og hender – hun sikret alltid en ekstra inntekt gjennom ulike jobber i butikk, post og service på Sørumsand. Dermed hadde familien to inntekter, noe Berit mener bidro til økonomisk stabilitet i perioder hvor fløtearbeidet alene ikke ville vært nok.
Berit forteller også at mange tømmerfløtere, inkludert faren, ikke kunne svømme. Hun selv lærte det senere i barndommen, da det kom et utendørs badebasseng på Sørumsand. Hun beskriver en oppvekst der økonomien var knapp, men hvor familien likevel opplevde at de ikke manglet noe. Samtidig var hun som barn tett på foreldrenes samtaler om arbeid, uforutsigbar inntekt og kommende sesonger – bekymringer hun fanget opp fra kjøkkenet mens hun gjorde lekser i rommet ved siden av.
- 1/1