Utdrag fra Riksantikvarens fredningsvedtak
Fetsund lenser har vært i bruk siden 1861 og frem til i dag. Lensene ved Fetsund og Bingen har vært sentrale elementer i Glommafløtningens historie. Glommavassdraget var det største fløtningsvassdraget i Norge. Lensene og miljøet rundt disse representerer derfor en viktig del av norsk fløtningshistorie.
Fredning av Fetsund lenser er den eneste sjansen man har til å bevare minner om denne delen av norsk arbeiderkultur idet lignende anlegg stort sett er fjernet i andre vassdrag.
Endringen i norsk industri gjennom de siste 100 år har gjort at det er et økende antall nedlagte industrianlegg som er historisk interessante. I tillegg til å ta vare på anlegg, bygninger og produksjonsutstyr,er det også viktig å ta vare på historien om arbeiderne og deres arbeids- og boforhold. Like viktig er det også å ta vare på den immaterielle historien som handler om arbeidsmetoder- og prosesser, fagspråk og mye annet. Det er denne helheten som gir den utfyllende og spennende fortellingen om norsk industrihistorie.
Fløtingsanlegget ble fredet i 1987 som et industrielt kulturminne. Veien fra fløting til fredning var en lang og tung prosess som gikk over fem år. Les mer om kampen for bevaring av Fetsund lenser.
Fløtingsanlegget på Fetsund starter ved jernbanebrua og strekker seg over 2 km til nedenfor Blikomøya. Gjennom tidene har anlegget hatt flere forskjellige utforminger og gikk opprinnelig et stykke lengre ned i Glomma. Anlegget har endret seg i takt med endringer i arbeidsprosesser, mekanisering og mengden tømmer som ble fløtt. Slik det fremstår i dag er i hovedsak slik det var ved nedleggingen i 1985.