Glomma er Norges lengste elv og renner fra Glåmos ved Røros til Fredrikstad. Glommas totale nedslagsfelt utgjør 41 800 kvadratkilometer, eller drøyt 1/8 av fastlands-Norges areal. Glomma renner gjennom noen av Norges mest skogrike områder og var et av de største og viktigste fløtingsvassdragene i landet.

På sin ferd mot havet tar Glomma opp i seg flere viktige sidevassdrag med rike fløtingstradisjoner. Mjøsvassdraget med Gudbrandsdalslågen er det største av disse. Vassdragene Flisa og Atna var også viktige fløtingsvassdrag innenfor Glommavassdraget. På slutten av 1800-tallet ble det fløtet tømmer regelmessig i omkring 150 elver i Glommavassdraget.

Det har foregått fløting i Glomma overfor Øyeren fra det 16. århundre og sannsynligvis enda lenger tilbake. Glomma kom likevel sent med i den omfattende tømmerhandelen enn andre vassdrag på Østlandet. For eksempel var Drammensvassdraget Norges største fløtingsvassdrag frem til ca. 1860. Årsaken var de vanskelige fossepartiene i Nedre Glomma som gjorde fløting nedenfor Øyeren vanskelig. Tømmeret fra Glomma ble derfor tatt opp ved Nitelva og mye ble saget på sagene i Sagdalen eller kjørt til Oslo for å bli saget der. Trevirke fra sagene i Sagdalen ble også kjørt til Oslo for eksport. Denne «plankekjøringa» foregikk fra ca. 1550 – 1860. På midten av 1800-tallet ble tømmervirksomheten organisert, og det ble mulig å finansiere regulering og utbygging av vassdraget for fløting helt til Sarpsborg og Fredrikstad.

I perioden 1871 – 1975 ble det til sammen fløtet nesten 120 millioner kubikkmeter tømmer i Glomma. Til sammenlikning ble det i Drammensvassdraget, som det nest største vassdraget, fløtet drøyt 66 millioner kubikkmeter tømmer i samme periode.

Mer informasjon om fløtinga i Glomma og andre Norske fløtingsvassdrag finner du i våre utstillinger.