Bruken av elva som transportåre må ha blitt kjent med de første mennesker som slo seg ned langs elvene. Behovet for transport av tømmer kom, om ikke før, så med jernøksen på 300-tallet. Da ble det mulig å felle trær og bearbeide disse i større omfang, og tømmer og trevirke ble salgsvare.

På 800-tallet vet vi at det var tømmereksport fra Norge. Kaupangen var den gang Norges handelssentrum og var kjent i Europa. Beliggenheten ved Numedalslågens munning og trerike områder, ga godt grunnlag for trelasteksport, og andre transportmåter frem til havnen enn fløting fantes ikke. I Drammenselva og Glomma kjenner vi fløtingsanlegg og virksomhet fra 1300-tallet. Drammensvassdraget var i lang tid Norges største fløtingsvassdrag  til Glomma tok over rundt 1860 og Drammen var i lang tid den største utskipningshavnen.

Tømmer for eksport ble først tatt ut så nær kysten som mulig. Men ettersom kyststedene vokste, gikk også mye tømmer med til utbygging. Tømmer måtte hentes fra stadig lengre inn i landet.

I begynnelsen måtte bord lages ved kløyving og tilhogging av stokker med øks, og en stokk ga gjerne ikke mer enn to bord. Dette ble ofte gjort på hogstplassen, da bordene var lettere å transportere enn hele stokker. Både stokker og tilvirket materiale ble fløtt til kysten.

På 1500-tallet kom vannsagene. Disse gjorde det mulig å få flere bord ut av hver stokk samtidig som arbeidet gikk mye raskere. Dette bidro til en stor økning i fløtinga og trelasteksporten. Fløtinga blir en nasjonalt viktig virksomhet som reguleres av lover og krav. Eksporten øker stadig med tiden, men med nedgangstider i mellom, som bl.a. Napoleonskrigen på begynnelsen av 1800-tallet, hvor Englands blokade av skipstrafikken stoppet det meste av eksport og import og rammet trelasthandelen hardt.

På begynnelsen av 1900-tallet kommer bilene, og snart blir lastebilen tatt i bruk til tømmertransport. Først erstatter den fløtinga i småelvene, som var vanskelig og farefull. Tømmeret ble nå kjørt til hovedelva og fløtt videre i denne. Etter hvert tar bilen og jernbanen over stadig mer av transporten. Samtidig er kraftindustrien i vekst og tar over i vassdragene og kommer i konflikter med fløtinga.

Fra 1950-tallet og utover legges fløtinga ned i fler og fler vassdrag, og en viktig del av norsk industrihistorie går mot slutten. 1985 blir siste året med fløting i Glomma, som ender opp som Norges største fløtingsvassdrag gjennom tidene. Det siste året med løsfløting av tømmer går i Trysileva i 1991 og det siste tømmerslepet med båt skjer i Skiensvassdraget i 2006.