<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />
Historisk foto av personer som sorterer tømmerstokker ute på elva. (Foto/Photo)

Bingen og Fetsund lenser

Bingen lenser

  • Flyfoto over parti av elv med mange tømmerstokker holdt på plass av lenser. (Foto/Photo)
    Bingen lenser O. T. Ljøstad / Anno Norsk skogmuseum.

Bingen lenser ved Sørumsand var et hovedknutepunkt for fløtinga i Glomma i uminnelige tider. Det er rimelig å anta at det har vært fløtingsvirksomhet ved Bingen fra svært gammelt av, og med innføring av vannsager på 1500-tallet er det naturlig at Bingen fikk en stor rolle. Det eldste dokumentet hvor lenseanlegget ved Bingen nevnes, er et domsdokument fra 1648 som gjaldt en tvist om retten til å kreve lensetoll.

Alt tømmer fra Glomma og sidevassdragene som kom til Bingen, ble sortert her og frakta videre. Tømmeret ble flaket, dvs. bygd lagvis til flåter som først ble rodd og seilt nedover elva og over Øyeren, og senere slept når dampmaskina kom. Tømmeret skulle til sagene rundt nordre Øyeren og noe ble kjørt videre over Lørenskog til Christiania for saging eller utskiping der.

Fetsund lenser

  • Foto av arbeidere som jobber på en av buntemaskinene på Fetsund lenser. (Foto/Photo)
    Ved en av soppemaskinene på Fetsund buntes tømmer for slep over Øyeren. O. T. Ljøstad / Anno Norsk skogmuseum.

I 1860 begynte byggingen av Kongsvingerbanen og Fetsund ble valgt som stedet hvor jernbanen skulle krysse Glomma. Jernbanebrua som ble bygget her, hindret slepene i å passere. Lenseanlegget måtte derfor flyttes til nedenfor brua og Fetsund lenser ble etablert i 1861. Bingen lenser fikk nå rolle som attholdslense, hvor tømmeret som kom nedover Glomma ble holdt igjen. Herfra ble dagsporsjoner med tømmer sluppet ned til Fetsund lenser for sortering, bunting og videre transport.

Sorterings- og buntingsanlegget på Fetsund hadde gjennom tidene flere utforminger. Endringen i disse var blant annet basert på nye maskiner som kom til med tiden og som forenklet arbeidet og reduserte behovet for antall arbeidere. 

Den siste tiden skulle alt tømmeret videre over Øyeren til Borregaard i Sarpsborg, noe som medførte at sortering ikke lenger var aktuelt og anlegget ble ytterligere forenklet til den utforming det hadde ved nedleggelsen i 1985. Mer om fløtingsanlegget på Fetsund finner du i vår hovedutstilling i Trådbua.