Raske fakta
- Ukjent alder
- Smie satt sammen av to smier
- To vegger fra gårdssmia på Negarn Frilset og to vegger fra smia til Halvor smed på Dokken.
-
Sammenbygd smie. Foto: MiA
De fleste større gårder hadde en smie. Her ble ljåene kvesset og redskaper reparert.
Noen kunne også lage sine egne redskaper, beslag eller hestesko. De fleste fikk likevel hjelp av bygdesmeden til å gjøre mer komplisert arbeid.
På grunn av brannfaren lå smia et stykke unna gårdstunet.
Fem generasjoner med Halvor smed
(Kilde: Turid Fallet, tippoldebarn av Hendrikka, søster til den fjerde Halvor smed)
1. Den første bodde i Jonsbråtan i Gullverket fra ca. 1775. Laget egen smie på eiendommen.
2. Den neste flyttet ned i bygda. Han bodde på Oppsalenga i 30 år før han kjøpte Tømtemoen (0237-43/2) av gården Tømte i 1824. Han hadde smie begge steder.
3. Denne Halvor smed overtok Tømtemoen og smia etter faren.
4. Den neste Halvor overtok Tømtemoen ved farens død og var smed og småbruker som sine forfedre.
5. Denne Halvor overtok også Tømtemoen etter foreldrene. Han var våpensmed og småbruker, i tillegg arbeidet han på teglverk. Med denne Halvor, ble smia nedlagt (på 1940-tallet). Eiendommen Tømtemoen ligger i Dokken-grenda.
Halvor Halvorsen, f. 1734* – d. 1807–15 (77*)
Halvor blir også noen steder kalt Hansen.
Gift med Malene Embretsdatter, 1740*–17.1.1822 (81). Kom til den vesle plassen Jonsbråtan i grenda Gullverket omkring 1775. Trolig var Malene søster til Jon som ryddet denne plassen. I 1850 ble bruket delt mellom to brødre og ble til Nordstun og Søstun Jonsbråtan, slik det er i dag. Søstun kalles også Gamle Jonsbråtan. Halvor hadde egen smie ved bruket sitt, og sønnene ble opplært her. Halvor var også skogskar og jeger. 7 barn. Det er fremdeles den samme slekten som eier og bor på Søstun (Gamle) Jonsbråtan. Navnene Halvor og Malene går igjen i den tallrike ætten.
Halvor Halvorsen, 1764*–28.10.1843 (79)
Gift 1792* med Mari Olsdatter, 1768*–29.4.1840 (72).
Halvor ble født på Svenskerud under Stensby. Da han var 9–10 år gammel overtok foreldrene Jonsbråtan (trolig etter onkelen), og hele familien flyttet dit. Halvor var eldstesønn, men valgte ikke å ta over gården oppe i Gullverket. I folketellingen for 1801 finner vi ham som smed og husmann med jord på Oppsalenga under Nordre Oppsal, bare 3–4 kilometer fra Svenskerud der han vokste opp. De bodde fremdeles på Oppsaleie våren 1821 da Halvor skjøt den siste bjørnen i dette området. Det var i Julsrudmarka, i skogene vestover mot Hurdal.
Familien bodde på Oppsaleie (eller Oppsalenga) i tredve år, før de kjøpte sitt eget bruk i 1824. Gården Tømte (nabogård til Oppsal) hadde aldri vær delt, men i 1824 ble en parsell solgt fra. Denne 30 mål store eiendommen fikk navnet Tømtemoen, og hit flyttet Halvor og Mari. Det er Halvor som satte opp husene her. Det er registrert 4 barn, og slekten bor der den dag i dag, selv om smedyrket på 1940-tallet ble endret til mureryrket.
Halvor Halvorsen, 1801–26.11.1859 (58)
Gift 1821* med Anne Marie Larsdatter, 1796–2.4.1867 (71).
Han er født og oppvokst på en av Oppsalenga-gårdene, 5 km sørvest for Minnesund. Gården ligger med skogen og Mistberget som nærmeste nabo i vest. På den andre siden av åsen ligger Hurdal. Faren kjøpte en nabogård, Tømtemoen, i 1824.
Halvors barne- og ungdomsår er preget av Napoleonskriger, krig mot Sverige, handelsblokade, avlinger som blir stående grønne på åkeren og av hungersnød. Vi vet ikke dødsårsaken hans, men det er påfallende at han dør såpass ung, når slekten før og etter oppnår en svært høy alder.
Halvor blir smed som faren. Han er husmann før han overtar Tømtemoen. 5 barn.
Halvor og hustruen Anne Marie Larsdatter bor i Smedstua i Bårlidalen ved Andelva, hvor trolig alle barna er født unntatt den yngste. Så flytter de til Oppsalenga omkring 1837, før de overtar farsgården Tømtemoen rundt 1840–43.
I 1845 kjøpte Halvor til mer jord. Denne eiendommen var halve delen av Arstun Rynes og ble kalt Smedstua Rynes. Han solgte den videre til sønnen Laurentius i 1849 mot 100 daler og føderåd. Den eldste sønnen, Halvor, overtok Tømtemoen.
Halvor Halvorsen Tømte, 26.9.1823–24.12.1920 (97)
Gift 9.2.1864 med Oleane Olsdatter Søstun Kommisrud, 1844–3.11.1889 (45). De får 10 barn i løpet av tyve år.
Halvor overtok Tømtemoen ved farens død i 1859, og han er smed og gårdbruker som sine forfedre. Sønnene blir opplært i smedyrket, og hjelper ellers til på gården. Sønnen Halvor overtar etter foreldrene.
Halvor Halvorsen Tømte, 29.12.1872–10.3.1953 (80)
Gift 7.11.1901 med Kristina Karlsdotter Rudsberg, 7.2.1879–23.2.1939 (60). Kristina kommer fra Treskog i Sverige.
Halvor er våpensmed og gårdbruker, men arbeider også på teglverk.
Utover 1900-tallet ble behovet for smeder etter hvert mye mindre – dette passer godt med at Halvor arbeider på teglverket.
Han blir den siste Halvor smed på Tømtemoen.
Halvparten (to vegger) av Halvors smie er å finne på Eidsvoll Bygdetun. Døren til smia er også fra Tømtemoen. Det hendte den siste Halvor smed prøvde våpnene han smidde ved å skyte i smiedøra. Hullene er godt synlige i dag også.
Halvor fikk en datter før han giftet seg, hun døde av difteri halvannet år gammel.
Halvor og Kristina fikk 5 døtre.
Den yngste datteren, Marie, overtok Tømtemoen (0237-43/2) etter foreldrene:
Marie, 30.3.1910–12.12.1973 (63)
Gift 1930 med Andreas Antonsen Snekkerhaugen fra Søndre Land, 5.6.1904–10.12.1981 (77).
Andreas var murmester. Marie og Andreas bygget nytt hus på den andre siden av Trondheimsvegen (samme eiendom), til der det står i dag. De fikk 5 barn, og deres tre sønner og en av svigersønnene arbeidet alle som murere. Den yngste sønnen, Bjørn, overtok stedet og bor der i dag med sin kone, Laila.
