Botanisk navn: Stachys officinalis (syn. Betonica officinalis)
Andre norske navn: Legebetonie, Betonie. Kilde: Rolv Hjelmstad "Urtekilden".
Plassering: Nytteveksthagen.
Beskrivelse: Vokser vilt over store deler av Europa, Vest-Asia og Nord-Afrika. Hører til Svinerotslekten som har 300 arter. Hardfør staude, høyde ca. 60 cm. Fra 1700-tallet vanlig i apotekerhager/urtehager. Ved basis dannes en bladrosett med hjerteformede blader. På opprett, firkantet stengel sitter parvis rundtakket, håret, avlange blader (2-3 cm brede). I toppen av stengelen er purpurrøde, tettsittende blomsterkranser på et kort aks. Formeres ved frø eller deling av krypende rot (sprer seg lett), vår eller høst. Bitter og skarp smak. Ikke klassifisert som legemiddel, men pga. astringerende (sammentrekkende) effekt, skal planten ikke brukes under graviditet.
Blomstringstid: juli - september.
Skjøtsel: Trives i sol/halvskygge i vanlig godt drenert hagejord. Tåler også tørke. Kan eventuelt trenge oppbinding, legger seg over i vind og regn.
Bruksområde:
- Pryd: Rabatt, urtehage, naturhage. Til snitt.
- Insektsplante: Bie.
- Nytte: Urtetobakk, snus.
- Fargeplante: Gulfarge.
- Folketro: Angelsakserne brukte den som amuletturt som beskyttelse mot onde makter – og mot mareritt. Siden oldtiden betraktet som en magisk plante.
- Medisin: Tidlig sett på som et universalmiddel som styrket hele kroppen. Også i dag brukes plantens overjordiske deler til å styrke fordøyelsen og leverfunksjonen, og til å lindre luftveisplager. Innholdet av garvestoffer har betennelsesdempende og blodrensende effekt – brukt ved podagra og artritt. Senker blodsukker og blodtrykk. Har beroligende/stressdempende virkning, bedrer hukommelsen, reduserer hodepine. Brukes på utvendig sår for å dempe blødning, bedrer sårheling og minsker arrdannelse. Demper hevelse.
Historikk: Kom til museet da nytteveksthagen ble anlagt ca. 1994.