Revebjelle

Botanisk navn: Digitalis purpurea

Andre norske navn: Fingergull, fingerbølle, røvehanske, røveleibe, bjølleblom, akkalei. Kilde: Rolv Hjelmstad ‘Urtekilden’.

Plassering: 

Spredt i hagen, blandt annet;

• Edens hage.
• Ved grotten over Padden.
• Bjørnebedd.
• Nedenfor Pariserbuen mot vest.
• Nytteveksthagen​.

Beskrivelse: Den er hjemmehørende i Vest-Europa. Hardfør toårig plante som er forvillet i kyststrøkene på Sør- og Vestlandet opp til Trøndelag. Høyde 50-150 cm. Første året kommer en rosett av lansettformede, rundtannet, lett hårete og vintergrønne blader. Andre året kommer en opprett og kraftig stengel som øverst er mykhåret.

Mange hvite, rosa og karminrosa klokkeformede blomster (opptil 5-6 cm lange) sitter ensidig som lange, slanke aks. Blomstrer lenge ettersom nye blomsterskudd skyter fortløpende oppetter stilken. Etter blomstring dør planten, men før det har den sådd rikelig med bittesmå frø. Hvis blomsterstengelen klippes helt ned før alt er avblomstret, lever planten ett år til. Danner siderosetter. 

Formering: Selvsår seg svært lett. Samle modne frø som strøs direkte på vokseplassen. Siderosetter kan deles fra allerede tidlig på våren. I handelen finnes også flerårige arter med blekgule blomster.

NB! Alle plantedeler er svært giftige. Inneholder stoffer som virker på hjertet. 12-18 g friske eller 2-3 g tørkede blader er dødelig for voksne. Revebjelle er registret som reseptpliktig legemiddel og må ikke brukes til selvmedisinering.

Blomstringstid: juni - august

Skjøtsel: Trives i halvskygge/sol, i næringsrik, fuktig og gjerne kalkholdig/sandblandet jord. Trenger støtte hvis vindutsatt plassering.

Bruksområde: 

• Pryd: Rabatter, solitærplante, surjordsbed, skogbunn, villflor, stenbed. Til snitt (kortvarig).
• ​Insektsplante: Humle og bie.
• Medisin: Tidligere la man bladene på væskende sår/byller for sårheling. Også brukt som smertestillende ved feber og influensa. Mye brukt ved vatersott (ødem – ofte tegn på hjertesvikt). Ut ifra folkemedisinsk bruk av revebjellen kom man sent på 1700-tallet frem til en mer forsvarlig bruk av planteblader innen hjertemedisin. Viktig også i dag til behandling av hjertesvikt. 

Historikk: Vi vet at Tilla og Otto Valstad tidlig plantet Revebjeller i hagen. I en artikkel i "Tidens Tegns Dametidende" fra sommeren 1920 blir planten både omtalt og tegnet av Valstad: på vestsiden av den bratte trappen ned til Nøkken. Ca. 1994 kom planten til den da nyanlagte Nytteveksthagen. Ca. 2013 satte tidligere konservator Ulf Benterud planter i Edens hage. Senere år er avleggere satt ned ved trappen ned mot Nøkken, i Edens hage og mot grotten over Padden.