Revebjelle

Foto: Jon Grundseth

Botanisk navn: Digitalis purpurea

Andre norske navn: Fingergull, fingerbølle, røvehanske, røveleibe, bjølleblom, akkalei. Kilde: Rolv Hjelmstad ‘Urtekilden’.

Plassering:

Bjørnebed: Hvit revebjelle rett øst for bjørnen.
Nytteveksthagen: Karminrosa revebjeller.

Beskrivelse: Hardfør toårig plante som er forvillet i kyststrøkene på Sør- og Vestlandet opp til Trøndelag. Høyde 50-150 cm. Første året kommer en rosett av lansettformede, rundtannet, lett hårete og vintergrønne blader. Andre året kommer en opprett og kraftig stengel som øverst er mykhåret.

Mange hvite, rosa og karminrosa klokkeformede blomster (opptil 5-6 cm lange) sitter ensidig som lange, slanke aks. Blomstrer lenge ettersom nye blomsterskudd skyter fortløpende oppetter stilken. Etter blomstring dør planten, men før det har den sådd rikelig med bitte små frø. Hvis blomsterstengelen klippes helt ned før alt er avblomstret, lever planten ett år til. Danner siderosetter. Trives i halvskygge/sol, i næringsrik, fuktig og gjerne kalkholdig/sandblandet jord. Trenger støtte hvis vindutsatt plassering.

Formering: Selvsår seg svært lett. Samle modne frø som strøs direkte på vokseplassen. Siderosetter kan deles fra allerede tidlig på våren. I handelen finnes også flerårige arter med blekgule blomster.

NB! Alle plantedeler er svært giftige. Inneholder stoffer som virker på hjertet. 12-18 g friske eller 2-3 g tørkede blader er dødelig for voksne. Revebjelle er registret som reseptpliktig legemiddel og må ikke brukes til selvmedisinering.

Blomstringstid: juni - august

Skjøtsel:

Bjørnebed: Luke rundt, jordlufte og tilføre sand, kompost og kalk.
Nytteveksthagen: Luke, klippe ned avblomstret stengel.

Bruksområde:

Pryd: Rabatter, solitærplante, surjordsbed, skogbunn, villflor, stenbed. Til snitt (kortvarig).
Insektsplante: Humle, bie, sommerfugl.
Medisin: Tidligere la man bladene på væskende sår/byller for å hjelpe sårheling. Også brukt som smertestillende ved feber og influensa. Mye brukt ved vatersott (ødem – ofte tegn på hjertesvikt). Ut ifra folkemedisinsk bruk av revebjellen kom man sent på 1700-tallet frem til en mer forsvarlig bruk av planteblader som hjertemedisin. Viktig også i dag til behandling av hjertesvikt. I dag brukes ikke hvit revebjelle i medisinen.

Historikk: 