Reinfann

Botanisk navn: Tanacetum vulgare (syn. Chrysanthemum vulgare)

Andre norske navn: 

• Regnfang, herremannsknapp, ungkarsknapper. Kilde: Rolv Hjelmstad ‘Urtekildens planteleksikon’.

• Ølkonge. Kilde: Randi Gunderson Gentz ‘Hildegard av Bingens urtehage’ 2010. 

Plassering: I nytteveksthagen og ved Billingstadstua, mot vest.

Beskrivelse: Hører opprinnelig hjemme i  Europa og Vest-Asia. Man tror den ble dyrket i Klosterhagene som medisinplante. Vanlig over nesten hele landet. Svært nøysom staude, 60-150 cm høy. Stiv, opprett og noe rødfarget stengel som er vedaktig nederst. Sprer seg krypende rotutløpere og med frø. Kan fort dekke en hel eng. De bitre bladene er dypt fjærfliket og grovt sagtannet. De nederste bladene blir utover sommeren brune og visner. 10-70 gule, flate blomster (7 mm brede) uten randkrone sitter i tette halvskjermer øverst på stengelen. Hele planten dufter sterkt. Den har uforutsigbar giftighet og allergifremkallende egenskaper. Kilde: Rolv Hjelmstad, Urtekilden. Anbefales pr. i dag til verken innvortes eller utvortes bruk. (Klassifisert som legemiddel av Statens legemiddelverk.)

Blomstringstid: juli - september.

Skjøtsel:  Trives i vanlig hagejord i full sol, også under tørre forhold. Men, ikke i veldig sur jord. Kan trenge oppbinding hvis den står utsatt for vind. Klippes ned til 5-10 cm når alt er vissent om høsten. Formeres ved deling vår eller høst. 

Bruksområde:

• Pryd: I naturhagen, fjellhagen og i hagens karrige områder. Til snitt, tørking/dekorasjon (plukk med lang stengel når blomster er ferdig utsprunget).​
• Medisin: Brukt til å øke matlysten og til å bedre fordøyelsen. Videre brukt mot innvollsorm og gulsott, og som et antiseptisk rensemiddel. Til og med brukt som svangerskapsforebyggende og abortfremkallende middel.
  
• Nytte: Til ølbrygging, som brennevinskrydder, som middel mot fluer og skadeinsekter og som fargeplante:
• Rot: Sterk og lysbestandig grønnfarge
• Blad: Gulgrønn
• Blomst: Guloransje

Historikk: Fra Tillas tid.