Rabarbra

Botanisk navn: Rheum rhabarbarum

Plassering: 

• Nederst i barokkhagen, vest for pumpehuset.​Vest for Telemarksburets trapp.
• 2016: AGC flyttet en plante fra pumpehuset til Telemarksburet hvor den tidligere har stått (tegning av Otto Valstad).

Beskrivelse: Hardfør, flerårig grønnsak (brukes som frukt) med stor voksekraft, høyde 1-2 m. Dyrkes for de saftige stilkene som kan høstes fra mai til St. Hans. Etter det blir stilkene mer trevlete og får høyere oxalsyrenivå. Fra midtsommer fjerner man de fleste gamle stilkene for å få fram nye skudd. (Stilkene dras av med en vridning da verktøy lett kan skade tilstøtende plantedeler).

Den sure smaken skyldes både eplesyre og oxalsyre. Bladene er mest oxalsyreholdige og bør ikke spises – gjelder særlig for små barn, gravide og for personer med tendens til nyresten, revmatisme eller artritt. Fra en kraftig rot kommer de kantete, saftige bladstilkene, 1-5 cm brede. Stilken har en langsgående renne, og er grønn/rødlig inni og utenpå - jo rødere dess lavere er oxalsyrenivået.

De store, hjerteformede bladene er litt lengre enn de er brede, og de er bølgete i kanten. Den 2-2,5 m lange blomsterstilken er hul og har mange små gulhvite blomster samlet i store klaser i toppen. Bør kuttes helt ned så snart de viser seg, vil ellers redusere avlingen.

Trives i full sol i næringsrik, dyp moldjord med jevn fuktighet. Er en grådig plante, liker kompost/gjødsel tidlig på våren og senere overgjødsling med kalksalpeter.
Formeres best ved deling av rot tidlig vår. En rotbit må ha minst én bladknopp. Rotbiten settes så dypt at bladknoppen(e) dekkes med 5 cm jord. Første året etter deling/omplanting skal rabarbraen stå i fred. Få blomsterskudd (snegler går gjerne på unge skudd) er tegn på at planten trenger å deles.

Blomstringstid: juin - juli 

Skjøtsel: Kompost/moden hestegjødsel tidlig vår. Luking av bl.a. skvallerkål. Obs.: Snegler og egg nedi gresset langs stenkanten rundt bedet. Må høste bladstilker og etter hvert fjerne visne/stygge blader, og evt. ha kompost over rotstokken om høsten.

Bruksområde: 

• Pryd: Rabatter, grønnsakshage/urtehage.
• ​Mat: Stilken har mye C-vitaminer, – også en del kalium og kalsium. Brukes til syltetøy, grøt, suppe, chutney, kaker, saft, vin etc.
• Medisin: Rabarbrarotstokken er blitt brukt av kinesere som lett avføringsmiddel i nærmere 3000 år. Da den kom til Norge på 1700-tallet ble roten tørket og brukt på samme måte – som et mageregulerende middel.

Historikk: Rabarbra i bed ved pumpehuset er trolig fra Tillas tid. Den gang var det en liten "rabarbraåker".