Rabarbra

Botanisk navn: Rheum rhabarbarum

Plassering: 

• Nederst i Barokkhagen, vest for pumpehuset.​
• Vest for Telemarksburets trapp ved gamletunet. 

Beskrivelse:

 Kommer oprinelig fra Sentral-Asia til Europa på 1600-tallet, dyrket i Norge på 1700-tallet. Finnes over 50 ulike arter og over 1000 ulike sorter. Hardfør, flerårig grønnsak (brukes som frukt) med stor voksekraft, høyde 1-2 m. Dyrkes for de saftige stilkene som kan høstes fra mai til St. Hans. Etter det blir stilkene mer trevlete og får høyere oxalsyrenivå. Fra midtsommer fjerner man de fleste gamle stilkene for å få fram nye skudd. (Stilkene dras av med en vridning da verktøy lett kan skade tilstøtende plantedeler).

Den sure smaken skyldes både eplesyre og oxalsyre. Bladene er mest oxalsyreholdige og bør ikke spises – gjelder særlig for små barn, gravide og for personer med tendens til nyresten, revmatisme eller artritt. Fra en kraftig rot kommer de kantete, saftige bladstilkene, 1-5 cm brede. Stilken har en langsgående renne, og er grønn/rødlig inni og utenpå - jo rødere dess lavere er oxalsyrenivået.

De store, hjerteformede bladene er litt lengre enn de er brede, og de er bølgete i kanten. Den 150 cm lange blomsterstilken er hul og har mange små gulhvite blomster samlet i store klaser i toppen. Bør kuttes helt ned så snart de viser seg, vil ellers redusere avlingen.

Er en grådig plante, liker kompost/gjødsel tidlig på våren og senere overgjødsling med kalksalpeter.
Formeres best ved deling av rot tidlig vår. En rotbit må ha minst én bladknopp. Rotbiten settes så dypt at bladknoppen(e) dekkes med 5 cm jord. Første året etter deling/omplanting skal rabarbraen stå i fred. Få blomsterskudd er tegn på at planten trenger å deles. Snegler går gjerne på unge skudd. Settes en høy krukke/bøtte over rabarbraskudd tidlig i sesongen, kan man drive frem skudd som er mer myke og litt søtere enn vanlig. 

Blomstringstid: juni - juli 

Skjøtsel: Trives i full sol i næringsrik, dyp moldjord med jevn fuktighet. Kompost/moden hestegjødsel/hønsegjøtsel tidlig vår. Høst bladstilker og etter hvert fjerne visne/stygge blader, og evt. ha kompost over rotstokken om høsten.

Bruksområde: 

• Pryd: Rabatter, grønnsakshage/urtehage.
• ​Mat: Stilken har mye C-vitaminer, – også en del kalium og kalsium. Brukes til syltetøy, grøt, suppe, chutney, kaker, saft, vin etc.
• Medisin: Rabarbrarotstokken er blitt brukt av kinesere som lett avføringsmiddel i nærmere 3000 år. Da den kom til Norge på 1700-tallet ble roten tørket og brukt på samme måte – som et mageregulerende middel.

Historikk: Rabarbra i bed ved pumpehuset ble plantet av Ulf Benterud ca. 2010. Fra dette bedet ble det i 2016 flyttet en rabarbraplante til Telemarkstunet på Gamletunet av Anne Grete Christophersen.