<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Otto og Tilla Valstad

Tilla og Otto var et kunstnerpar av de sjeldne. Som forfattere, samlere, lærere og kunstnere levde de et mangfoldig og engasjert liv på Hvalstad. Les mer om deres virke her.

  • Otto, Tilla og Gundhild Bakke, deres tjenestepike, avbildet i Tillas stue i hovedhuset for Magasinet for Alle i 1962. Bordet og stolene i stuen er franske, mens lampen over spisebordet er av meronaglass fra Venezia, kjøpt i Firenze.
    1/1
    Otto, Tilla og Gundhild Bakke, deres tjenestepike, avbildet i Tillas stue i hovedhuset for Magasinet for Alle i 1962. Bordet og stolene i stuen er franske, mens lampen over spisebordet er av meronaglass fra Venezia, kjøpt i Firenze.

Otto Valstad (1862-1950)

Otto Valstad vokste opp på Øvre Hvalstad Gård i Asker (idag Asker museum) og var den nest eldste blant 5 søstre. Allerede som liten gutt gikk Otto i lære hos sin far Andreas Olsen Valstad (1828-1911) som var byggmester og møbelsnekker. Moren het Lisa Johansdatter Solstad (1836-1906). Foreldrene var musikalske, moren sang og faren spilte fiolin. Otto begynte tidlig å samle og spare på gamle ting som han så potensialet i til eget hus, og han samlet sin aller første gjenstand allerede da han var bare 8 år gammel og elev på Jansløkka skole. Han gikk så på Asker seminar, var en flink elev og ble utdannet snekker og lærer. Deretter fikk han sin første lærerstilling på Jansløkka, før han senere ble ansatt som sang, gymnastikk- og tegnelærer på Tønsberg middelskole, der han møtte Tilla som var elev ved skolen. 

Samleren Otto 
Da Otto etter år i Paris og Tønsberg, endelig slo seg ned her på Hvalstad med Tilla, ville han dyrke sin kunst og redde gjenstander fra undergang ved å samle på dem og konservere dem. Han var en lidenskapelig samler og så ofte potensialet og verdi i de merkeligste ting. Han var spesielt opptatt av antikviteter/kulturhistoriske gjenstander som hadde lokalhistorisk verdi. Otto han reiste også mye rundt i verden for å samle spesielle gjenstander, noe som gjorde at huset deres, det vi idag kaller Hovedhuset, til et spennende møte mellom norsk og utenlandsk kunst og kultur. Både Otto og Tilla levde svært enkelt for å kunne samle mest mulig, og etter overtakelsen til kommunen, ble samlingen enda mer systematisk. 

  • Otto Valstad i atelieret sitt på Hvalstad.
    Otto Valstad i atelieret sitt på Hvalstad.

Maler og forfatter 
​​Innenfor kunsten var Otto en naturalist og hentet sterke impulser fra Sydens kunst. Kunsten hans var spesielt preget av lyse livssyn, en lang rekke landskaper og portretter, som idag finnes utstilt i Galleriet på museet som Otto selv bygde i 1937. Otto er også representert i Nasjonalgalleriet. I tillegg til å male, var Otto også en ivrig tegner og han skrev og illustrerte fem egne barnebøker (Olav Mangfoldig, Odelsgutt og legdegutt, Småkarer, Kjærlighet i by og på land og Torvills saga). 

Utvalg av Ottos malerier

  • 1/5
  • 2/5
  • 3/5
  • 4/5
  • 5/5

Tilla Valstad (1871-1957)

Tilla Valstad, født Mathilde Georgine Christiansen, vokste opp i en nobel skipsrederfamilie i Tønsberg. Tillas far, Johan Henrik Christiansen, var skipsreder ble først skeptisk da Tilla fant tonen med hennes ni år eldre lærer, Otto Valstad. Han sendte Tilla avgårde til Nissen lærerinneskole i Kristiania for å utdanne seg, i håp om at hun ville glemme Otto. Det gjorde hun ikke, og i 1898, etter endt utdannelse, flyttet Tilla med Otto til Øvre Hvalstad Gård i Asker. Og her skulle hun bli livet ut. 

Læreren Tilla
Tilla arbeidet som lærer ved Vaterland skole i Oslo i over 20 år, og var svært engasjert hennes elevers skjebner. Flere ganger i året tok hun med seg alle guttebarna fra skolen ut til Hvalstad for en dag i frisk luft vekk fra byens mas og smale, skitne gater. Inspirert av disse dagene, startet hun og Otto en en friluftsskole i Asker i 1920. Vangen Friluftsskole på Hvalstad (idag Brusetkollen) skulle den hete. Den var opprinnelig beregnet for barn som kom fra hjem rammet av tuberkulosesmitte, men ble etter hvert en skole for vanskeligstilte barn. Tilla jobbet som lærer der i hennes siste år, etter at hun sluttet på Vaterland. I dag er det Oslo Kommune ved Oslo Sanitetsforening som har overtatt ansvaret, men det er fremdeles en skole for vanskeligstilte barn, slik Otto og Tilla hadde ment det. 

  • Tilla foran veven sin i hovedhuset.
    Tilla foran veven sin i hovedhuset.

Forfatteren Tilla ​​
I likhet med Otto, hadde også Tilla mange jern i ilden og ved siden av hennes virke som lærer, var hun også aktiv journalist, foredragsholder og forfatter. Hun skrev en rekke artikler om alle slags mulige temaer og til sammen fem skjønnlitterære bøker; Et år i Vaterland fra 1925, en roman-triologi om skipsrederdatteren Tea som vokser opp i en kystby (1933, 1935, 1941), og Æsops Fabler i samarbeid med Otto. Hennes debutroman Et år i Vaterland, skrev Tilla på togturen mellom Hvalstad og Oslo. Det var en samling fortellinger fra guttebarna på Vaterland skole, om sosiale forhold på østkanten i Oslo, om guttenes oppvekst og Tillas inntrykk fra tiden hennes som lærer der. Ble først publisert som artikler i Tidens Tegn og så samlet til en bok i 1925. Tilla var også god venninne med nabo Hulda Garborg og de engasjerte seg i en rekke av de samme sakene; Tilla var også opptatt av å verne om norsk kultur og verdier, og hadde ofte middagsbesøk og sosiale lag i stuen hennes på Hvalstad der diskusjonene gikk varmt. Tilla var også glad i å veve og vevde mye med Gunhild.

  • Hulda Garborg (t.v.) og Tilla Valstad (t.h.) på Maihaugen
    1/2
    Hulda Garborg (t.v.) og Tilla Valstad (t.h.) på Maihaugen
  • Tilla som ung dame.
    2/2
    Tilla som ung dame.