Arne og Hulda Garborg

Arne Garborg var en av Norges største forfattere. Han vokste opp på Garborg-gården på Jæren og var allerede en begavet dikter og berømt intellektuell da han flyttet til Labråten. Arne skrev både romaner, lyrikk, skuespill og dagbøker og var mest aktiv som forfatter i 1880-90-årene. Hans mest kjente romaner omfatter Bondestudenter (1883), Mannfolk (1886), Fred (1892) og diktsyklusen Haugtussa fra 1895. På Labråten arbeidet Arne hovedsakelig med sine dagbøker (1905-1923) som ble utgitt av Hulda et år etter hans død. I tillegg til å være forfatter var også Arne sterk engasjert i norskdomsbevegelsen på slutten av 1800-tallet og da spesielt opptatt av å utvikle og fremme det norske landsmålet. På grunn av dette fikk Labråten også tilnavnet "Målkroken". 

Hulda Garborg var forfatter, politiker og svært aktiv i norsk kulturliv mot slutten av 1800-tallet. Hulda blir beskrevet som en ildsjel og gjorde fra hjemmet i kunstnerdalen en betydelig nasjonal innsats for en rekke hjertesaker. Hulda var spesielt opptatt av å fremme norsk kultur og er mest kjent for sitt arbeid med å verne om folkevisedansen med å få bygdebunadene i bruk igjen. Hun utviklet sin egen bunad, en Huldadrakt, basert på en variant av Golsbunaden som ble veldig populær, og hadde flere folkedansøvninger ute på tunet på Labråten. Sammen med Arne, som kom opp med ideen med å utvikle et nynorskteater som et motsvar til riksmålsteateret, etablerte hun Det Norske Teater og ble teaterets første styreformann. Teateret hadde premiere i 1913 med Jeppe på Berget som Arne hadde oversatt til nynorsk. Hun skrev også flere bøker, var kommunepolitiker i Det frisinnende Venstre og var den første kvinnen som satt i formannsskapet i Asker kommune.