<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Arne og Hulda Garborg

Sammen med deres sønn "Tuften", bodde forfatterparet Hulda og Arne Garborg store deler av sitt liv på Labråten på Hvalstad i Asker. Dette ble et kjært hjem for den lille familien og et viktig knutepunkt for norskdomsbevegelsen blant kunstnerne i dalen, som også Tilla og Otto Valstad var en del av. Både Hulda og Arne var svært engasjert i norsk politikk og kultur og hadde mange jern i ilden. Lær mer om deres virke her.

  • Ekteparet Hulda og Arne Garborg. Oljemaleri av Otto Valstad fra 1905.
    1/1
    Ekteparet Hulda og Arne Garborg. Oljemaleri av Otto Valstad fra 1905.

Arne Garborg (1851-1924)

Arne Garborg var en av Norges største forfattere. Han vokste opp på Garborg-gården på Jæren og var allerede en begavet dikter og berømt intellektuell da han flyttet til Labråten. Arne skrev både romaner, lyrikk, skuespill og dagbøker og var mest aktiv som forfatter i 1880-90-årene. Hans mest kjente romaner omfatter Bondestudenter (1883), Mannfolk (1886), Fred (1892) og diktsyklusen Haugtussa fra 1895. På Labråten arbeidet Arne hovedsakelig med sine dagbøker (1905-1923) som ble utgitt av Hulda et år etter hans død. I tillegg til å være forfatter var også Arne sterk engasjert i norskdomsbevegelsen på slutten av 1800-tallet og da spesielt opptatt av å utvikle og fremme det norske landsmålet. På grunn av dette fikk Labråten også tilnavnet "Målkroken". 

Ein kan kjøpe seg mat, men ikkje matlyst; medisinar, men ikkje helse; mjuke senger, men ikkje svevn; lærdom, men ikkje vit; stas, men ikkje venleik; glans, men ikkje hyggje; moro, men ikkje glede; kameratar, men ikkje venskap; tenarar, men ikkje truskap; gråe hår, men ikkje fred. Skalet av alle ting kan ein få for pengar. Men ikkje kjernen; den kan ikkje kjøpast for pengar.

Arne Garborg, 1903
  • En tenkende Arne Garborg, slik man ofte så han.
    1/3
    En tenkende Arne Garborg, slik man ofte så han.
  • Arne Garborg med sønnen "Tuften".
    2/3
    Arne Garborg med sønnen "Tuften".
  • Arne Garborg i bunad.
    3/3
    Arne Garborg i bunad.

Hulda Garborg (1862-1924)

Hulda Garborg (1862-1924) var forfatter, politiker og svært aktiv i norsk kulturliv mot slutten av 1800-tallet. Hulda blir beskrevet som en ildsjel og gjorde fra hjemmet i kunstnerdalen en betydelig nasjonal innsats for en rekke hjertesaker. Hulda var spesielt opptatt av å fremme norsk kultur og er mest kjent for sitt arbeid med å verne om folkevisedansen med å få bygdebunadene i bruk igjen. Hun utviklet sin egen bunad, en Huldadrakt, basert på en variant av Golsbunaden som ble veldig populær, og hadde flere folkedansøvninger ute på tunet på Labråten. Sammen med Arne, som kom opp med ideen med å utvikle et nynorskteater som et motsvar til riksmålsteateret, etablerte hun Det Norske Teater og ble teaterets første styreformann. Teateret hadde premiere i 1913 med Jeppe på Berget som Arne hadde oversatt til nynorsk. Hun skrev også flere bøker, var kommunepolitiker i Det frisinnende Venstre og var den første kvinnen som satt i formannsskapet i Asker kommune. 

Livet er en mystisk gave, men om vi ikke skjønner meningen med det, så får vi bruke folkeskikk, ta det vi får, og takke når vi går.

Hulda Garborg
  • Hulda i hennes kjente Huldadrakt.
    1/4
    Hulda i hennes kjente Huldadrakt.
  • Hulda leser.
    2/4
    Hulda leser.
  • Hulda og Tilla på Maihaugen. Begge i bunader.
    3/4
    Hulda og Tilla på Maihaugen. Begge i bunader.
  • Hulda utenfor Labråten med barnebarn.
    4/4
    Hulda utenfor Labråten med barnebarn.