Hopp til hovedinnhold

Oksetunge

Oksetunge har blitt flittig brukt i folkemedisinen. Les mer om den her.

  • Foto: Jon Grundseth

Botanisk navn: Anchusa officinalis

Plassering: ved Østenstadstua, sydvestre hjørne og Fusdalslåven, mot vest.

Beskrivelse: En hardfør toårig til flerårig plante, høyde 30-80 cm, som var å finne i middelalderens klosterhager. Første året dannes en rosett med smale lansettformede blader. Andre året kommer en opprett stengel med spredtstilte, lange lansettformede blader. Blader og stengler er blågrønne og ru. Flere blomster sitter samlet i ensidige klaser som først er rødlilla, senere blålilla – fem kronblader som er gulhvite i midten. Rik på nektar. Kraftig, lang rot som ikke skal plantes for dypt, men like under jordoverflaten. Planten kan skjæres ned etter blomstring for å stimulere til ny vekst. Trives best i veldrenert, solvarm jord. Tendens til meldugg utpå sommeren.

Blomstringstid: juni - august. 

Skjøtsel: Klippe ned stengel når avblomstret. 

Bruksområde: 

  • Pryd: Rabatter, kantplante, fjellhage.
  • ​Nytte: Rotbarken inneholder et rødt fargestoff tidligere brukt til å farge medisin, trevirke, vin og i kosmetikkbransjen til rouge.
  • Folkemedisin: Tidligere brukt ved luftveislidelser, isjias, melankoli og mot pest. Planten var også blodrensende, hjertestyrkende og den skjerpet hukommelsen. Blader ble lagt på hoggormbitt, og skulle hele kuttsår og skrammer.
  • Innsektsplante: Bie- og humleplante.

Historikk:

Fra Tillas tid.

  • 1/2
    Foto: Jon Grundseth
  • 2/2
    Foto: Jon Grundseth
Museum24:Portal - 2024.04.15
Grunnstilsett-versjon: 1