Mahonia

Botanisk navn: Mahonia aquifolium

Plassering: 

• Ørnebed, syd.
• Ved Gaupa, syd.
• Edens hage, vest og nordbed. 
• Ved Galleriet syd.

Beskrivelse: Opprinnelig fra Nord-vest Amerika. I Norge naturalisert enkelte steder i Sør-Norge. Noe langs kysten. Hardfør, vintergrønn busk, 50-120 cm høy med kraftige, tynt grenete stammer, hvor det innerste barklaget er sterkt gulfarget. Planten sprer seg lett ved underjordiske rotskudd. Bladene er stive, blanke, læraktige, stikkende (minner om kristtorn). Normalt får de en lett rødaktig fargetone vinter og vår. På vårparten får busken mange små, gule og velduftende blomster, samlet i store og tette klaser i toppen av grenspissene. Blomstene kommer før bladene. Etter blomstringen kommer klaser med blå, duggete bær med syrlig smak. Fuglene spiser disse og hjelper til med å spre planten. Tåler godt hard beskjæring, skyter fra rota og forgrener seg. Kan få sviskader og brune, tørre blader av vårsola. Hele planten er lett giftig med irriterende plantesaft. Modne bær er derimot ikke giftige.

Blomstringstid: april - mai. Bærene kommer i juli - august. 

Skjøtsel: Liker humusrik jord, lun plassering i halvskygge. Tåler også jord hvis jorda er lett fuktig. Klipp tilbake lange, bladløse grener som bare har blader på spissen. Etter blomstring: Topp glisne partier for å holde på en tett og kompakt fasong. Klipp av brune og visne bladpartier. 

Bruksområde: 

• Pryd: markdekke, hekk og under høye trær. Til snitt, dekorasjon og krans. 
• Insektsplante: Bier og humler.
• Mat: Modne bær kan brukes i pai, syltetøy, saft og som råstoff til vinlegging.
• Medisin: Plantesaften ble brukt som blodrensende middel og som betennelsesdempende ved artritt, revmatisme og urinsyresvikt. Videre brukt mot psoriasis, høyt blodtrykk, gallesten og gulsott. 

Historikk: Fra Tillas tid.