Botanisk navn: Lupinus polyphyllus
Andre norske navn: Ulvebønne. Kilde: Gammel katalog fra Heimhug Staudegartneri (Hvalstad, Asker, nå nedlagt) og Knut Langeland "Stauder i Norske Hager" 2009. Note 1.
Plassering:
- Bjørnebed.
- Edens Hage, vestbed og nordbed.
- I enga sør for Bjørnebed.
Beskrivelse:
Opprinnelig fra Nord-Amerika. Blålilla lupin introdusert til Europa i 1826. Til Norge i 1831. Nå naturalisert i mange europeiske land, også her hjemme. Robust flerårig klumpplante, høyde 70-120 cm. På lange stilker sitter 10-17 håndflikete og lansettformede blader som er 10-15 cm lange og med hårete underside. I toppen av en kraftig og flatt håret stengel sitter en 50 cm lang og tett besatt blomsterklase. Museet har både blålilla og gule/rosa lupiner. Etter blomstring dannes store brune belger som er 2,5-4 cm lange. Planten spres hovedsakelig med frø og et frø kan bevare spireevnen i jorda i 50 år. Har dypt rotsystem med jordknoller som samler/binder nitrogen. Hagelupin utgjør en svært høy økologisk risiko. Fortrenger stedegen vegetasjon. Står på fremmedartslisten 2028. Er jorda for næringsrik blir det flere blader og færre blomster. Plantens umodne og modne frø er giftige. Lupiner har giftig har giftig pollen, noe som gjør humler mindre fruktbare. (Kilde: Norsk Botanisk Forening)
Blomstringstid: juni - august
Skjøtsel: Trives i sol og halvskygge i lett sandblandet jord uten for mye næring. Klipper vekk avblomstret blomsterstand. Da dannes nye små blomsterklaser fra bladhjørnene. Bladene holder seg også penere, og vi forhindrer selvsåing. I tørre perioder kan planten måtte trenge vann. Kan få meldugg ut i sesongen.
Bruksområde:
- Pryd: rabatter. Fin til snitt. (Tips fra Garden Living: dypp stilkenden i kokt vann i 10 sekunder, da suges vannet lettere opp.)
- Insektsplante. Bier og sommerfugler.
Historikk: Fra Tillas tid.
Note 1. Ordet Ulvebønne ble brukt i gamle norske hagebøker. Lupus er latin for ulv. Lupiner bla da sett på som en grådig plante som fortrengte andre lokale vekster.