Botanisk navn: Helleborus x hybridus Syn. Helleborus orientalis
Andre norske navn: Orientjulerose.
Plassering: Museet har to gamle hybridjuleroser fra Tillas tid
- Ved Galleriet, mot sydvest.
- Øverst i Bjørnebed, mot sydvest.
I tillegg flere nyere Hybridjuleroser i øvre del av hagen ved Hovedhuset:
- Bjørnebed.
- Marmorguttbed.
- Øvre/nedre Ulvebed.
- Revebed.
- Ørnebed mot nordøst.
Beskrivelse: Hybridjulerosen er opprinnelig fra Alpene, fjell- og skogområder på Balkan og Øst-Asia, og er en gammel klosterhageplante. Høyde 30-50 cm. Blomstene kommer først: I toppen av en opprett, kraftig og bladløs stengel sitter 1-3 enkle skålformede blomster med 5 begerblader (5-8 cm brede).
Museet har hybridjuleroser i ulike farger: hvite med grønnlig skjær, ulike rosasjatteringer – lyse som mørke, purpurrøde til nesten sort. For å forebygge mot sopp, er det lurt å klippe helt ned de gamle bladene som står der etter vinteren. Så kommer også de nye blomstene mer til sin rett. Senere skyter de nye bladene: tannete, tykke, læraktige og sitter 7-9 stk. i en krans. Evt. sorte flekker på bladene og evt blomster indikerer sopp, da er det bare å klippe ned angrepne blader som brennes. (Ikke legg på komposten.) Brunsort rot. Planten kan bli veldig gammel.
Hele planten er svært giftig. Inneholder hudirriterende safter. Innen urtemedisin klassifisert som reseptpliktig legemiddel, og skal ikke brukes til selvmedisinering. I handelen finnes i dag et utall av kultivarer ettersom planten er blitt svært populær og det drives et stort frøformeringsarbeide. Det finnes ca. 20 arter av Helleborus i verden.
Blomstringstid: mars - april
Skjøtsel: Trives best i halvskygge/litt sol, i dyp, veldrenert, næringsrik og kalkholdig jord. Lun plassering. Formering: Modne frø må sås rett etter høsting, selvsår seg og spirer lett. Kan deles i august. Skjær en liten del ytterst fra planten (den mest livskraftige veksten foregår der, ha minst et bladanlegg og rikelig med rotstykke på stiklingen.) Vokser sakte de første årene. Eldre hybridjuleroser liker ikke å bli delt/flyttet. Blomstring uteblir 1-3 år. Lettere med yngre planter. De som står i potter tåler ca. 5 kuldegrader.
På våren når nye blomsterskudd kommer, klippes fjorårets blader helt ned og det tilsettes litt kalk rundt nye skudd. På høsten tilføres kompost, og eventuelt mer kalk hvis det har vært dårlig blomstring. Ved luking må man være obs på frøplanter fra morplanten.
Bruksområde:
- Pryd: Rabatter, mellom busker og trær, skogbunn.
- Til snitt: For lengre holdbarhet – lag et 5 cm langt snitt nederst på stilken og som går halvveis igjennom. Varer en uke hvis man lar blomsterhodet med 2 cm stilk ligge i vannskål.
- Insektsplante: Bier
- Folketro: Antatt å ha magisk, beskyttende kraft: Kunne gjøre en usynlig, kunne jage bort onde ånde, og ble derfor plantet ved dørene.
- Medisin: I oldtiden brukt som vanndrivende og rensende middel: Tørket/pulverisert rot ga kraftig nysing, noe som ble ansett å være generelt rensende på hjernen – det lettet på trykket og kunne lindre sykdom. Mye brukt ved sinnssykdom (djevelutdrivelse), hysteri, melankoli, epilepsi og lammelser. I tillegg: Ved forstoppelser, uteblitt menstruasjon, innvollsorm, som abortmiddel og som smertestillende ved tannpine. Til utvendig rensing av sår/byller forårsaket av skabb og spedalskhet. Tidlig tatt i bruk som hjertemedisin.