Iris - Hageiris

Botanisk navn: Iris x germanica (Syn. Iris Barbata – hybrider)

Andre norske navn: 

• Germaniris. Kilde: Knut Langeland, "Stauder i norske hager", 2009. 
• Skjeggiris. Kilde: Tommy Tønsberg, "Stauder for norske forhold", 2015.

Plassering: Museet har to hageiris:

• I Edens hage: nordvestbed - ensfarget lyseblå hageiris. 
• I bjørnebedet: hageiris med lys blålilla indre kronblader og mørk blålilla ytre kronblader. 

Beskrivelse: Opprinnelig kom hageiris fra Sør-Europa. Den har vært kjent i Europa i over tusen år, og har blitt dyrket her hjemme i flere hundre år. Hageiris er visstnok et samlenavn for flere hybrider av iris. 

Hageiris er en hardfør staude, høyde 60-100 cm. I toppen av opprett, kraftig, stiv og blågrønn stengel sitter 3-5 store blomster. Hver blomst har seks kronblad: de tre ytterste er bøyd nedover med en liten stripe farget hår, på midten øverst. Dette "skjegget" skiller hageiris fra andre iris, derav navnet Skjeggiris. De tre innerste kronbladene er mer opprett, og bøyd mot hverandre. 

Bladene er blågrønne, stive og sverdformet (2-3,5 cm brede) og danner en vifte. Står fint hele sesongen. Hageiris har en kraftig, tykk, og kort, horisontal krypende jordstengel som ligger i jordoverflaten (rhizom). Jordstengelen liker å "bakes" i solen. 

Formering: ved deling av rotstengel etter blomstring. Ha minst et skudd, helst fler, per bit, og som legges i jordoverflaten. 

Planten er lett giftig og plantesaften kan virke irriterende på huden. 

Blomstringstid: Juni - juli 

Skjøtsel: Trives i solen, og med litt skygge, i lett næringsrik, og gjerne noe kalkholdig jord. Planten tåler ikke å stå i våt jord vinterstid. Den kan ha godt av å deles hvert 3. eller 4. år etter blomstring. Klipp ned blomsterstengelen når blomstene er visnet, bladene vil fortsette med å holde seg fine. 

Bruksområde: 

• Pryd: til rabatter og solitærplante. Til snitt. 

Historikk: Plantet av Ulf Benterud, ca. 2012.