- 1/1
Foto: Randi Malm
Botanisk navn: Anemone ranunculoides
Andre norske navn: Gulsymre. Kilde: Sune og Stine Jonsson, "Villblomster", 1988.
Plassering: Spredt i hagen, bl.a.:
- I Tunbedet, mot øst
- Vest for flaggstangen ved Gamletunet
- Vest for Brønnen
Beskrivelse: Gulveis er vanlig i Mellom-Europa. Delvis viltvoksende i Norge, dvs. hovedsaklig spredt på Østlandet, i Trøndelag og enkelte steder i Nord-Norge. Gulveis er valgt til kommuneblomst for Bærum i Akershus og Overhalla i Nord-Trøndelag.
Som hvitveisen og blåveisen er den en av vårens budbringere, men selv om den minner om hvitveis, har den litt mindre blomster og ofte 1-2 (en sjelden gang 3) blomster på samme stilk. De fem gule kronbladene sitter i skålform, og planten har gule støvbærere. Den sprer seg med krypende jordstengel, den frøsår seg og kan danne tette tepper. Bladene på opprett stengel er dypt treflikete, grovtannet og sitter i en krans et stykke under blomstene.
Gulveis visner ned på sensommeren, men holder litt lenger i skygge og fuktige forhold. Formeres ved deling av rotstokk i august. Og ved såing av modne frø. Det finnes også gulveis med fylte blomster.
Planten er giftig.
Blomstringstid: April - juni.
Skjøtsel: Trives best i halvskygge og lett moldholdig, jevnt fuktig jord. Den er visstnok mer næringskrevende enn hvitveis.
Bruksområde: Pryd: Bunndekkeplante i skogshagen, under busker og trær, i surjordsbed under rododendron, ved damanlegg.
Historikk: Fra Tillas tid.