<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Gravmyrt - liten gravmyrt

Visste du at gravmyrt i gamle dager ble betraktet som en magisk plante som beskyttet mot hekser og onde ånder? Ikke det? Les mer om gravmyrtens mange bruksområder her.

  • Foto: Jon Grunseth (Foto/Photo)
    1/1
    Foto: Jon Grunseth

Botanisk navn: Vinca minor

Andre norske navn: Gravmyrtel, singrøn. Kilde: Rolv Hjelmstad, "Urtekilden".

Plassering: Gravmyrt finnes flere steder i hagen, blant annet i: 

  • Ørnebedet, mot øst 
  • I skråningen syd for hassellund i Barokkhagen 
  • I Edens hage, nordbed ​
  • Spredt rundt Froskedammen
  • Rundt kumlokk vest for Billingstadstua 

Beskrivelse:Gravmyrten er opprinnelig fra Mellom- og Sør–Europa. Kom trolig til Norge under middelalderen. Liten gravmyrt er en hardfør, vintergrønn staude med krypende stengler som veldig lett slår rot i leddene hvis kontakt med jord.Høyde 10–20 cm. Sprer seg lett og danner tette matter. De små, læraktige, blanke og ovale bladene sitter motsatt (1,5-3 cm lange). Blå blomster med 5 kronblader (3 cm brede) sitter enkeltvis i bladhjørnene. Finnes visstnok også med hvite, rosa og lys- og mørk lilla blomster. 

Stor gravmyrt (vinca major) ligner mye, men denne er ca. 30-40 cm høy, har større blomster, og større, mer eggformede blader. Både stor og liten gravmyrt regnes som lett giftig.

Gravmyrt setter sjelden frø i Norge. Formeres lett ved deling. Plantedeler bør ikke kastes på komposten, men brennes. I urtelisten fra Statens legemiddelverk er den klassifisert som reseptpliktig legemiddel og har omsetningsrestriksjoner i Norge. Bør ikke brukes til selvmedisinering. 

Blomstringstid: Mai - juni, men kan fortsette til september/oktober. 

Skjøtsel:Plantes i halvskygge, får mer blomster i sol. Ved barfrost kan bladene svis av solen. Alminnelig hagejord. Trenger ikke mye stell, bare holdes under oppsikt pga. spredningsfare. Klippes tilbake hvis den invaderer for mye. 

Bruksområde:

  • Pryd: Bunndekke, under hekk, busker og trær, dessuten i skråninger hvor den kan få spre seg. I rabatter med naturlige begrensninger.
  • Folketro: Var betraktet som en magisk plante som ga beskyttelse mot hekser og onde ånder. Var symbol på evigheten, brukt ved begravelser, ble plantet på gravsteder. I middelalderen benyttet i kjærlighetsdrikk, og som middel mot hodepine, svimmelhet, hukommelsesproblemer og for å stanse neseblødninger.
  • Medisin: Inneholder stoffet vincamin som har spesifikk virkning på blodstrømmen til hjernen, blir derfor brukt ved åreforkalkning og demens innen urtemedisin.

Historikk: Trolig fra Tillas tid. 

  • Foto: Randi Malm (Foto/Photo)
    Foto: Randi Malm
  •  (Foto/Photo)