-
Foto: Randi Malm
Botanisk navn: Scopolia carniolica
Andre norske navn:
- Brune klokker, klokkeblomst, humleblom, kjerringserk og kjerringstokk. Kilde: Mari Marstein, "Plantearven".
- Galneurt og giftblom. Kilde: Rolv Hjelmstad, "Urtekilden".
Plassering:
- I skråningen nedenfor drivhuset.
- På vestsiden av trappen ned mot Nøkken.
- Øvre Ulvebed.
- Bak atriet ved Herr Grønns hytte.
Beskrivelse: Galnebær er en veldig giftig og spesiell plante, som ikke er mye omtalt opp gjennom tidene. Man vet ikke når den kom til Norge. Men i 1933 ble planten nevnt i boken "Stauder jeg selv har dyrket" av Johan Lassen-Urdal (Asker). Kan det hende at museets galnebær kommer fra hans staudegartneri, Heimhug?
Galnebær er hjemmehørende i Mellom- og Sørøst-Europa, og har nå forvillet seg på Østlandet, noe på Sørlandet. Dette er en hardfør nøysom staude som sprer seg lett og danner tuer. Høyde 30-50 cm. Det er en av de første staudene som blomstrer om våren. Kraftige grågrønne skudd kommer opp fra en delvis tykk og krypende rotstokk som ligger like under/i jordoverflaten.
Store, ovale blader, opptil 20 cm lange og 8 cm brede. Fra bladhjørnene kommer flere 2-4 cm lange skaft med hver sin klokkeformede blomst. De er brunfiolette på utsiden og gulgrønne inni. Har en opprett bred vekst og ser best ut tidlig på sommeren, men etter hvert legger den seg litt over.
Formeres ved deling eller med frø – om høsten. Hele planten er giftig, roten aller mest. Galnebær danner etter blomstring et lite lysegrønt rundt bær som ligger innerst i en hylse og som blir værende der. En annen ganske lik plante er Belladonnaurt (Atropa bella-donna) den danner etter blomstring runde sorte bær - godt synlig hengende fra stilken. Begge disse plantene er like giftige.
Blomstringstid: April - juni
Skjøtsel: Trives best i halvskygge og litt fuktig, vanlig hagejord – og lite vind. Utover i sesongen legger planten seg litt over, og blir mindre pen. Råd fra Mari Marstein: etter blomstring klippes den ned, og man får en ny fin, grønn liten tue. Alle plantedeler bør brennes og ikke legges på komposten på grunn av stor spredningsfare - og husk den er giftig!
Bruksområde:
- Pryd: Rabatter, solitærplante. Botaniske hager: i samlingen av giftige planter.
- Folketro: «Hekser» brukte den i drikk og salver, noe som ga innsikt i dødsriket (!) og kontakt med underverdenens guder. Giften fikk ord på seg for å gi heksene evnen til å fly.
- Medisin: Tidligere brukt som et rusmiddel og afrodisiakum. Også brukt ved kikhoste, leversykdommer og som smertedempende middel, blant annet ved revmatisme.
- Brukes i dag i behandling av reisesyke, før operasjoner (ingrediens i ‘likegladsprøyten’) og til å utvide pupillen i forbindelse med øyeundersøkelse. Skal betraktes som legemiddel med omsetningsrestriksjoner. Ikke til selvmedisinering.
Historikk: Fra Tillas tid.
- 1/1
Foto: Randi Malm
