Fuksia

Botanisk navn:  Fuchsia

Andre norske navn: Tåre, Kristi blodsdråpe, dråpe.  

Plassering: Det står flere Fuksia i museumshagen, alle ukjente kultivarer. 

• A: Ved Sidebygningen, på østsiden av utedoen. 
• B: Ved Fusdallåven, nord, en potte på hver sin side av låvebrua.
• C: Ved flaggstangen vest for Galleriet. 
• D: Ved Hovedhuset mot vest, fordelt på to store jerngryter, en på hver side av gavlveggen. 
• E: En marmorkrukke ved Trulte, og tilsvarende ved Hovedhusets veranda, nordøst for Ørnen. 
• F: Ved Billingstadstua, på høyre side av inngangsdøren (nord). 
  
• G: Ved Hovedhuset, nordsiden av altanen. 

Beskrivelse: Fuksia er hjemmehørende i Sør-Amerika og kan bli mange meter høye busker. Kjent i Europa på begynnelsen av 1800-tallet. Enkelte arter av fuksia kan dyrkes utendørs, særlig i milde kyststrøk på Sørlandet. Det finnes mellom 100-110 ulike arter av planten. På museet har vi ulike typer fuksia: 

• ​A: En oppstammet hengefuksia (i bed) med kraftige grener og store ovale blader. Den har store, hengende blomster med rosa røde begerblad og mørk lilla kronblad. Ca. 1,6 meter høy. 
• B: To buskfuksia (i potte) med små ovale blader. Rosa røde begerblad og mørk lilla kronblad. Ca. 50-60 cm høy. 
• C: En buskfuksia (i potte) med små ovale blader. Hvite begerblad og røde kronblad. 50-60 cm høy. 
• D: Syv buskfuksia (i potte) med mellomstore ovale blader. Rosa røde begerblad og mørk lilla kronblad. Ca. 60-70 cm høy. 
• E: To buskfuksia (i potte) med mellomstore ovale blader. Rosa røde begerblad og mørk lilla kronblad. 60-70 cm høy. 
• F: En hengefuksia (i potte) med mellomstore ovale blader. Rosa røde begerblad og hvite kronblad.
• G: En hengefuksia (i potte) med kraftige grener og store blader. Rosa røde begerblad og mørk lilla kronblad. 60-70 cm høy. 

Blomstringstid: Fra mai til dagen før frosten kommer. 

Skjøtsel: Trives aller best i halvskygge i lett god plantejord tilsatt kukompost. Perlite (et vulkansk materiale) har vi gjort forsøk med de siste to årene. Det skal visstnok hjelpe med dreneringen og gi luft til jorda, men holder også på fuktigheten. Og fuksia trenger mye vann. På museet klippes plantene halvveis ned før frosten og tas inn i frostfri kjeller. Man kan også bruke kunstig belysning: lysstoffrør 2x58W som står på 10-12 timer i døgnet. Temperatur 5-8 grader. Vannes en gang i måneden. I begynnelsen av april: flyttes fra kjeller til drivhus for herding. Gjøres en lett beskjæring og sjekker om røttene vokser ut av potten eller vokser i sirkel. Fjerner evt. døde grener. Tar bort det øverste jordlaget før ny jord legges på. Pottes om ved behov. Settes ut når faren for frost er over. Gjennom sesongen vannes den ved behov og gjødsles jevnlig. Fjerner visne blomster. 

Bruksområde: 

• Til pryd og utplanting. 
• Insektsplante: bier, humler og sommerfugler. 

Historikk: Det har alltid vært fuksia på museet. Gunhild og Fredrik Arntsen samarbeidet om stell av plantene. I 1993 døde to store planter. Museet hadde tidligere en oppstammet fuksia kalt «Gammer’n». Da planten døde, kjøpte museet i 2008 en ny oppstammet fuksia fra Asker Hagelag. Andreas Svendsen, gartner ved museet, sørget for flere fuksia’er til utplanting i potter. ( Innkjøpt hos Terje Hanevold). Sommeren 2016 fant Arvid Drabløs Veisdal en kraftig, flott hengefuksia som vokste på ‘komposthaugen’ langs bekken ved Vognskjulet (stammet trolig fra beskjæring året før, kanskje lenger tilbake).