- 1/1
Foto: Anne Grete Christophersen
Botanisk navn: Paris quadrifolia
Andre norske navn:
- Heksebær. Kilde: Reidar Gjørven og Astrid Skår, "Veikantflora", 2011.
- Halsbyllbær, veggelusbær, grisebær, tussegras. Kilde: Rolv Hjelmstad, "Urtekilden"
Plassering: Nord for Skilpaddedammen. Og litt spredt i buskas nord for Edens hage.
Beskrivelse: Firblad er utbredt i Europa og Asia, og her hjemme finnes den nesten over hele landet, opp til 1250 moh. Planten er 10-30 cm høy med lang krypende jordstengel. Har en opprett blomsterstilk med 4 ovale og spisse kronblader, i en krans. Opp fra kransen står en stengel på 2-6 cm. Ytterst her er én enkelt blomst med 4 begerblad og 4 trådsmale kronblad. På sensommeren dannes ett saftig, giftig, blåsvart bær (1-2 cm).
Hele planten - med bær - er giftig, og den både smaker og lukter vondt. Plantesaften kan virke irriterende på huden.
Blomstringstid: Juni - august.
Skjøtsel: Trives best i moldrik jord på skyggefulle, gjerne fuktige steder. I museumshagen får den stå i fred.
Bruksområde:
- Pryd: Vakker, vanlig skogbunnplante, særlig i løvskog.
- Folketro: Bærene ble brukt i trolldomsmedisin (bær med djevelens farge, og giftige) og ble derfor kalt trollbær mange steder.
- Medisin: Hele planten ble tidligere brukt innen urtemedisin bla. ved revmatisme, bronkitt, øyebetennelse og halsbyller/halsbetennelse. Den virket bla. krampeløsende, betennelsesdempende og febersenkende. Også benyttet som brekkmiddel.
- Skadedyrkontroll: Giftvirkningen ble benyttet mot veggelus og som revegift.
Historikk: Fra Tillas tid.