<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Fiol - Marsfiol

Over hele verden finnes det i alt 500 fiolarter, her i det kalde nord har vi 15 av dem - og den varmekjære marsfiolen er den som dufter!

  • Foto: Randi Malm
    1/1
    Foto: Randi Malm

Botanisk navn: Viola adorata

Plassering: Ved steinbordet ved Hovedhusets vestre gavlvegg. Ellers spredt i hagen.

Beskrivelse: Opprinnelig viltvoksende i Vest- og Sør-Europa, Vest-Asia og Nordvest- Afrika. I Norge trolig fra middelalderen. I dag forvillet fra Østfold til Hordaland og langs Sørlandskysten. Hardfør staude, høyde 5 –10 cm. De små bladene er rundtannet og er nyre- eller hjerteformet. Små, mørk blålilla blomster med 5 kronblader kommer et bladrosett eller et bladhjørne. Dufter søtt og kommer tidlig på våren. På forsommeren kommer små grønne blomster som bøyer seg mot bakken og som ikke åpner seg, men selvpollinerer. Frøene har et oljeholdig vedheng (elaiosom) som maur liker og således er med på å spre. Kort jordstengel med 10 cm lange utløpere som slår rot og kan danne tepper hvis planten ikke har innpåslitne naboer. 

Formeres ved deling av utløpere og frø. Sår seg selv. Museets hage har blå marsfioler, men de finnes også i hvitt.

Blomstringstid: Mars - mai. Kan også finne på å blomstre på høsten. 

Skjøtsel: Trives i sol/lett skygge i humusrik, lett fuktig, men godt drenert jord.

Bruksområde: 

  • Pryd: Bunndekke, fjellhagen. Til snitt.
  • Folkemedisin: Mye brukt som hoste- slimløsende middel ved astma, bronkitt og infeksjoner i øvre luftveier. Knuste blomster i honning brukt som salve mot vondt i hodet.
  • Medisin: I dagens urtemedisin brukes planten også som smerte- og betennelsesdempende middel (inneholder salisylsyre) ved revmatiske plager. Virker blodtrykksenkende, svettedrivende/avkjølende og i tillegg beroligende ved angst og søvnløshet. 
  • Mat: Blomst/unge blad er fine i salat. Blomstene kan kandiseres og brukes til pynt på kaker og desserter.
  • Nytte: Blomster benyttet til potpourri og parfyme, noe som har vært gjort i flere hundre år. Blomsten kan brukes som erstatning for lakmuspapir: blåfargen blir rød i syre, gul i base.

Historikk: Trolig fra Tillas tid.