<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Kongslys - Filtkongslys

Filtkonglys har mange bruksområder og ble blant annet knyttet til folketro. Les hvordan her.

  •  (Foto/Photo)

Botanisk navn: Verbascum thapsus

Andre norske navn: Kongslys. Sanktolavsljos, keiserljos, presteljos. (kilde: Pål Hermansen). Lungerot, lungesoftgras (kilde: Randi Malm) 

Plassering:I nytteveksthagen ved Hallingstua. 

Beskrivelse:Filtkongslys er en ruvende toårig solitærplante med en høyde på ca. 2 meter. Første året kommer en kraftig bladrosett med store, ovale og tykke blader som er tett besatt med lyse filthår som gir bladene en grågrønn farge. Filthårene beskytter bl.a. mot uttørking. Andre året utvikles en stiv, opprett og kraftig stengel med tykke, hårete og lansettformede blader som er brede nederst og smalner oppover. Filtkongslys har lang akseformet blomsterstand tett besatt med gule blomster 15-25 mm brede. Blomstene springer ut her og der langs akset, og dette gir en lang blomstringstid. Hele planten, bortsett fra blomsten, er lett giftig. 

Blomstringstid: juli - september

Skjøtsel: Trives i sollys, men litt i ly. Tåler tørke, men forholdene er best når jorden er drenert, mager og rik på kalk. Planten frør seg rikelig. Må klippe ned vissen blomsterstengel og vurdere frøspredning. 

Bruksområde: 

  • Pryd – i stauderabatten så vel som i fjellhagen. Til snitt. Bieplante. Fargeplante.
  • Medisin: Særlig brukt ved luftveissykdommer (slimløsende), hjalp ved hoste og katarr. Påskyndet sårheling. Urindrivende. Brukt mot gikt. God mot skabb og ringorm.
  • Folketro: Hvis planten ble båret inn mot magen i et rødt klede, var man beskyttet mot slag; - og spirte den på en grav trodde man at den døde ikke hadde funnet hvile og trengte forbønn.
  • Nytte: De ulne, isolerende bladene ble av fattigfolk lagt rundt føttene for å holde varmen. Planten holdt rottene unna innomhus. Kvinnene vasket håret i sterkt kongslysavkok som ga langt, fyldig og ikke minst lyst, gyldent hår. Som tørket og dyppet i tjære ble planten, helt siden romertiden/middelalderen, brukt som fakkel. Tørkede blader ble brukt som lysveker, opptenningsved og som tobakk.

Historikk: Britt Jørgensen kom med planten til nytteveksthagen da den ble anlagt i 1993-94.