Bukketorn

Botanisk navn: Lycium barbarum (Syn. L. halimifolium)

Plassering: På venstre side av døren til drivhuset og ved sydsiden av drivhuset

Beskrivelse: Bukketornen er opprinnelig fra Kina, og brukt i trad. kinesisk medisin i over 2000 år. Første etablerte observasjon i Norge var i 1891 i Oslo. Har nå forvillet seg flere steder på Øst- og Sørlandet. Nøysom, bladfellende busk på 2-3 meter som kan virke litt uryddig med lange stive grener som har skarpe torner. Tett med lansettformede grågrønne blader. Blomstene er blåfiolette, og én eller noen få sitter i bladhjørnene. De kan minne om potet- og tomatblomster; de er alle i slekt. Får eggformede, orangerøde bær som, når godt modne, kan tørkes – smaker av lakris. Har kraftig dyptgående rotnett og sprer seg lett med utløpere og kan danne tette kratt. Fuglene hjelper også til med spredning ettersom de spiser bærene. 

Formering: gjøres lett ved avlegging (en gren fra busken bøyes ned og dekkes med jord). Også med frø direkte i jorda eller innendørs i jan/feb. Bruker noen uker på å spire. Hele planten - med umodne bær - er lett giftig. 

Blomstringstid: August - september.

Skjøtsel: Trives best i sol og lett fuktig jord, men tåler det meste, også salt og tørke. Beskjæres helst på vårparten eller etter behov. Kan eventuelt år om annet ta hele busken ned til 50-70 cm. Tåler hard beskjæring. 

Bruksområde: 

• Pryd: Frittstående busk, mot vegg, som hekk. 
• Mat: De modne bærene kan spises rå, tørket eller kokt. Som tørket blir de solgt under navnet Gojibær. Kan brukes i risretter, yoghurt, suppe og müsliblanding. Som snacks. Benyttes til te og vin. Eller hva med gojiøl som lages i Kina. 
• Medisin: Modne bær inneholder mye antioksidanter, mineraler, aminosyrer og i tillegg jern. Styrker immunforsvaret og skjelettet, forbedrer synet og blodsirkulasjonen. Inneholder atropin som kan være farlig for pollenallergikere og mennesker som bruker blodfortynnende midler. 

Historikk: Fra Tillas tid.