- 1/1
En annen blåklokke: Fylt fagerklokke. Foto: Anne Grete Christophersen
Botanisk navn: Campanula rotundifolia
Andre norske navn:
- Blåbjelle klokkeblomst, bjelle, fingerbør, bøll, blåsoleie. Kilde: Leif Ryvarden, "Familiens norske flora".
- Slåttebjelle. Kilde: John Magne Grindeland, NTNU.
- Klokkeblom. Kilde: Heimhug Staudegartneri, Hvalstad, Asker. Nedlagt.
Plassering: Vokser fritt rundt om i hagen.
Beskrivelse: Vi har mange ulike blåklokkearter i Norge, godt over 10 arter, og vanlig blåklokke er den som er mest utbredt - fra strand til høyfjell 200 moh. i hele landet. Blåklokken er en spinkel, men utholdende liten staude som man også gjerne husker fra barndommen. Fra basis der det er runde, delvis hjerteformede små blader, går en opprett tynn stilk, vanligvis mellom 15-30 cm høy. Og så - i toppen, en eller opp til 5, blå hengende klokker med fem kronblader (2 cm lange). Klokkene sprer mange frø og danner ofte tuer. Hvite klokker kan den visstnok også fremvise.
Den store økologiske ekvilibristen som klamrer seg fast, fra kyst til fjell, over hele landet. I skrinne, hardføre strøk har den bare én eller noen få blomster, på lune steder kommer den frem med store klaser
Blomstringstid: Fra juni/juli til september.
Skjøtsel: Planten krever lite av jordsmonnet, klarer også litt tørke, men litt sol må den ha. Får stå i fred.
Bruksområde:
- Pryd: natureng, fjellhage, tørre solbakker.
- Blomstene ble tidligere brukt i barneleker - og kanskje idag? Klarte du å vrenge en klokke uten at den revnet, kunne du ønske deg tre ting og de ville gå i oppfyllelse. Når man holdt sammen åpningen på blomsten, kunne man klemme til og - smelle! Også blitt brukt som kalenderplante for gårdbrukere, ettersom den blomstret rundt midtsommer og minnet om at det nå var slåttetid. Derav navnet slåttebjelle.
- Insektsplante: bier og humler.
Historikk: Fra Tillas tid.