<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Bjørnerot

Visste du at bjørneroten kan bli brukt som karrikrydder til mat, og at den tidligere ble brukt som grønnsak? Les mer om bjørneroten her.

  • Foto: Randi Malm
    Foto: Randi Malm

Botanisk navn: Meum anthamanticum

Andre norske navn: 

  • Karriplante (lokalt på sørlandet), bjønnrot. Kilde: Rolv Hjelmstad, "Urtekilden". 

Plassering: Nytteveksthagen, Gunhilds bed og Trultebed. 

Beskrivelse: Hjemmehørende i Sør- og Mellom-Europa. Gammel klosterplante i Norge på 1200-tallet. Forvillet langs sørvestlandskysten. Veldig hardfør staude som vokser seg til tette, frodige tuer – høyde ca. 40-50 cm. Hele planten er sterkt aromatisk med karrilignende lukt og smak. Mange små blomster sitter i flate skjermer, 3-6 cm brede, rosa i knoppstadiet og hvite fullt utsprunget. Fra en hul stengel kommer et dill-lignende, finflikete og trådtynt bladverk som beholdes hele vinteren. Lang pælerot. Formeres ved deling om våren eller med frø om høsten. Frøene mister fort spireevnen, og modne frø som må stratifiseres (kuldebehandles) før de settes ut. Legg modne frø i såjord og sett 14 dager i kjøleskapet, eller så frøene i kaldbenk ute. Navnet bjørnerot kommer av at det ved rothalsen sitter et tett lag med brune trevler fra tidligere år, og disse minner om bjørnragg (Knut Langeland). 

Blomstringstid: Juli - august

Skjøtsel: Bjørnerot trives aller best i halvskygge, i litt næringsrik jord som holder på fuktigheten. Den vil helst stå i fred og kan da bli svært gammel. Gi kompost vår eller høst. 

Bruksområde: 

  • Pryd: I rabatter, urtehagen, villhagen. Til snitt.
  • ​Nytte: Brukt som karrikrydder i mat – friske blad til suppe, fisk, egg, salat og omelett. Best smak på vårparten. Var middelalderens persille. Rotstokken med sin kraftige smak ble tidligere brukt som grønnsak. Også i dag brukes tørket rot fra tre år gamle planter (tas på høsten) til suppe og gryteretter.
  • Medisin: Tidligere brukt ved plager i livmoren, for å lette fødsler og for å balansere menstruasjonssyklusen. Brukt i te for å bedre appetitt, fordøyelse og situasjoner med mye tarmgass. Rot og blad inngikk i kur mot slangebitt eller hoste. Også til hjelp til et bedre kjærlighetsliv. I dag lite brukt.

Historikk: Mottatt fra Botanisk hage, Oslo 27.juni 1994.  

  • Foto: Randi Malm
    1/1
    Foto: Randi Malm