Botanisk navn: Bergenia crassifolia
Andre norske navn:
- Kilebergblomst (kilde: Knut Langeland, Stauder i norske hager)
- Spadebergenia
Plassering: Sør for galleriet, i ørnebed mot syd, i marmorguttbed, og sydøst for Tillaporten.
Ved den gamle inngangsporten til museet, bak Billingstadstua.
Beskrivelse: Spadebergblomen er opprinnelig fra Sentral -og Sørøst Asia og Sibir. I 1823 var planten i Botanisk hage i Oslo. I 1888 ble den omtalt som veldig alminnelig og den ble dyrket nesten overalt i Norge – helt opp til Vardø! Med andre ord, en hardfør og langlivet staude som tåler de fleste forhold. Store, vintergrønne blader som er ovale/avlange med kileformet basis (i motsetning til hjertebergblom som har runde blad med hjerteformet basis.) De læraktige bladene blir rødkantet om vinteren. Tykk, opprett og rødaktig stengel med magenta-rosa blomster i klaser. De peker mer rett opp enn hos hjertebergblom (hvor de er hengende.) Kan komme litt tidligere i blomst også. Det er nokså vanlig med krysninger mellom disse to artene. Formering: lett å dele vår og høst.
Blomstringstid: april/mai - juni
Skjøtsel: Liker humusrik jord i sol/halvskygge, klarer fint tørr jord/skygge. Kraftig rotstokk som kan spre seg og danne store tette bestander. Kan komme opp i jordoverflaten og gi et glissent inntrykk. Klipp ned blomsterstengelen når blomstene er visnet og fjerne eventuelt visne/brune blader. Kompost vår eller høst.
Bruksområde: Pryd: til rabatt, kanting, bunndekke, skråninger, fjellhage og til snitt.
Historikk: Fra Tillas tid.