Akeleie - Vanlig akeleie

Botanisk navn: Aquilegia vulgaris

Andre norske navn: Villakeleie. Kilde: Knut Langeland, "Stauder i norske hager", 2009

Plassering: Finnes i flere bed og ellers spredt rundt i hagen. 

Beskrivelse: Opprinelig fra Sentral Europa. Kom trolig til Norge med munkene. Nå viltvoksende i Norge.  Akeleien er en luftig, elegant og hardfør staude som blir 50-80 cm høy. Krysser seg lett med hverandre. Opprett stengel fra rosett, langstilkede, dobbelt tredelte blader (ca. 3 cm). Øverst på stengel er nikkende klaser med blomster. Hver blomst ser ut som fem duer i ring. Akeleieblomsten har sjatteringer i rosa eller blått, kan være hvit og tofarget. Blomstene kan være enkle eller fylte, og de krysser seg lett med hverandre. Planten har tykk perlerot og er vanskelig å dele. Den er lett giftig, plantesaften kan være hudirriterende. Nyt den der den står, den varer ikke lenge som snittblomst. 

Blomstringstid: Juni - juli 

Skjøtsel: Trives best i sol og halvskygge, i lett næringsrik og jevnt fuktig jord med god drenering. Akeleien er et kortlivet staude, den varer lenger hvis man klipper vekk visne blomsterhoder. Den frør seg villig, så la noen frøstander stå igjen. Ut i sesongen blir planten litt uryddig og mindre pen. Klipp den ned til de nederste bladene og få en lav grønn tue - som kanskje også blir sterkere neste år. Råd fra Ulf Benterud. 

Bruksområde: 

• Pryd: I naturhagen, i rabatter, som kantplante, under trær eller hvor man måtte ønske et luftig inntrykk.
• Medisin (folkemedisinplante): Opprinnelig var akeleien kun blåfarget og ble brukt som øyemedisin ut fra tankegangen at likt kurerer likt. Roten ble brukt mot skjørbuk, gulsott, barnekramper og hovne lymfekjertler. Ellers kunne planten nyttes som svettedrivende, som hjelp ved hjertebesvær, nyrestenplage, kvalme, øreverk, sårleging, utslett og som middel ved utslett, byller, skabb, flass og ved lever- og gallesykdom. Var også menstruasjonsfremkallende, og ble brukt til å drive ut dødt foster.
• Folketro: Fra gammelt av var særegne/rare blomsterformer høyt verdsatt. De ble tillagt stor symbolkraft og stor legende kraft. Populær plante på slutten av middelalderen, og man kunne se den på mange samtidige malerier som en viktig kristen symbolplante. Den ble også kalt Mariaurt, og var et symbol for både Kristus, Den hellige ånd og Jomfru Maria.

Historikk: Trolig fra Tillas tid. Gunhild Bakke samlet også frø og spredde disse.