Svenneprøve i kurvmakerfaget

For kurvmakerfaget skal kandidaten planlegge arbeidet på detaljnivå gjennom arbeidstegning med mål og snitt, det skal beregnes materialforbruk, beskrive verktøybruk og hvilke teknikker og arbeidsmetoder som skal brukes. Det skal lages en arbeidsplan med tidsberegning og prissetting, samt skrives en HMS-plan for ergonomi, klima og verktøybruk. Det skal hentes inspirasjon fra historien og fra stilarter, det skal tegnes skisser. Det endelige valget må tas når oppgaven består av å lage en ryggsekk og en firkantkurv etter ulike krav og spesifikasjoner. I tillegg til den praktiske gjennomføringen skal hele arbeidet dokumenteres og til slutt skal det skrives en egenvurdering fra hele prosessen. Svenneprøven skal gjennomføres i løpet av 10 arbeidsdager.

skulle lages til å passe inn i en hylle etter spesifiserte mål. Til bunn og oppstaking valgte Kristine en fransk metode med tungesnitt og enkle bunnstaker som hun syntes ville gi det fineste resultatet. I tillegg ville hun integrere håndtak i kurven i form av et hull i hver kortside, som hun kunne stikke fingrene inn i.

Før Kristine gikk i gang med selve gjennomføringen av arbeidet, skulle pil velges etter riktig tykkelse og lengder, sorteres, bløtlegges, kokes og avbarkes. Bunnstaker og hjørnestolper skulle lages. 

ble å lage en D-bunn med seks bunnstokker som ble festet med tungesnitt. Det ble satt inn og bøyd oppstaking og hjørnestaker, før hun satte inn kiming i to forskjellige retninger for at kurven skulle få bedre stabilitet. Hun la inn dobbel fransk sideflett og kombinerte både dix og kokt pil for å få inn ulike fargedetaljer i flettingen. Ryggen ble flettet i en svak bue for at ryggsekken skulle sitte godt på ryggen.

Lokket ble flettet med en relativ tynn pil og noe sort duggpil som gav et mørkt og fint samspill og som passet godt til lærremmene.

Kristine var godt fornøyd med materialvalg og hvordan den noe mer kraftige pila gav et robust preg på kurven. Bunnen ble tett og solid og hun satte inn godt med stag, noe som bidro til at kurven ble mer solid og fikk en vakker kant. Kimingene ble gode og tette og fikk gode proporsjoner i henhold til størrelse og kanter. Kurvens robusthet ble både kledelig og passende, den fikk en god styrke og vil bære preg av et godt håndverk som vil vare i mange år.

May Tove var en av de 3 første lærlingene i Trhå som fikk opplæring i kurvmakerfaget i Danmark. Trhå sørget med det å gjenreise faget i Norge, og Kristine er nå den 6. som har svennebrev i kurvmakerfaget i Norge. På bildet sees 3 generasjoner kurvmakere – t.h. Bernt Vinkler, dansk kurvmakermester som har videreført sin kunnskap til andre generasjon kurvmakere - Silja Levin (nr.2 f.v.) og May Tove Berg Lindås (t.v.). Tredje generasjon – Kristine Hognerud Træland.

May Tove fremmer det ekte, ærlige og kortreiste håndverket med kunnskap, tradisjon og stolthet!

Hun er spesielt glad for gründerundervisningen som hun fikk tidlig i utdanningsløpet. Det har gjort at hun har hatt god tid til å forberede seg på, sette seg mål og planlegge en fremtid som kurvmaker etter endt utdannelse i kurvmakerfaget. 

Nå starter Kristine sin kurvmakerbedrift og blir å finne på verkstedet på Kroloftet i Frysjaveien 40 i Oslo.