Smedene smir som i middelalderen

Beslag smiing

Sommeren 2019 fikk vår lærling Johannes Grøstad Barstad forespørsel om å lage kopi av jernbeslagene på ei stavkirkedør fra Botnedalen fra 1200-tallet. Johannes var da i ferd med å starte sin læretid hos kunstsmed Steven Carpenter, som tok oppdraget inn i bedriften sin og utviklet det til et spennende prosjekt.

Stavkirka med den flotte døra eksisterer ikke lengre, men døra med beslagene er blitt gjenbrukt på et stabbur og er nå oppbevart på Telemark museum. Tokke historielag har tatt initiativet til å få laget kopien av døra til formidling. Steven så at dette er en god anledning til å samle gode fagfolk, for å studere hvordan de smidde på 1200tallet. Det var også en god anledning for å gi lærlingene en spennende arena å lære. Prosjektet rundt arbeidet involverte alle smedlærlingene i Tradisjonshåndverk opplæringskontor. Arbeidet ble også støttet og dokumentert av norsk håndverksinstitutt (NHI) ved smed Terje Granås.

Etter oppstarten i november 2019 og første samling i rådsgruppa har Johannes og Steven nå smidd store deler av dørbeslagene. Det var et imponerende syn å se det ferdige arbeidet, og enda mer imponerende ble det når Johannes presenterte hvordan de løste de ulike oppgavene for å smi. Tilstede på samlingene var, lærlingene Ask Martens og Mikkel Skaug, Kjellmann Chapin smeder, Jan Remøe, lærlingen Jens Jensen med læremester Steen Nielsen, Terje Granås (NHI), Smedmester Øyvind Klausen fra Nordheimsmia og smedmestere Eirik Gjendem som begge tidligere har hatt læring hos oss. Alle læremesterne var rådsgruppen til prosjektet.

Flere spørsmål oppsto underveis, hvor langt skal de strekke seg for å løse oppgaven historisk korrekt? En diskusjon rundt det å utvinne jernmalm fra myrene, og erfaringer fra kvaliteten på dette, utelukket å gå så langt. Men de forsøkte ulike former for metall som er lik blåsterjern som var vanlig å smi med på 1200-tallet. Dette er karbonfattig og mykere enn dagens handelsstål. De testet Lancashire jern som viste seg å være for sprøtt for oppgaven, og Armco-jern som er et moderne mykt jern. Armco Jern ble brukt til mange av oppgavene.

Videre ble det valgt å lage hvert element for seg, på tross av at de ligner, så er hver enkelt detalj er formet ulikt.

Prosessen i prosjektet har vært å innhente informasjon gjennom å studere originaldøren og beslagene på døren i Uvdal Kirke, som er svært lik. Videre har rådsgruppen samles for vurderinga av teknikker, utprøvinger av metaller og metoder. Selve smiingen gikk relativt raskt med et så grundig forarbeid, men innebar systematisering og beregninger av materialer.

Det å skape en kopi gjør at smeden får et enormt innblikk i hvordan det mest sannsynlig ble gjort for snart 1000 år siden. Ved å studere essesveisen så Johannes og Steven at teknikkene på Botnedalen Kirke og Uvdal kirke har små forskjeller, og kanskje kan det være med på å datere arbeidet? I Uvdal kirke er essesveisen synlig, noe den ikke er på beslaget i Botnedalen. Dette kan tyde på at smedene har tatt erfaringene fra Uvdal og utviklet seg til neste oppdrag. Andre elementer som detaljrikdommen i dragehodene kan tyde på at de først ble laget til Botnedalen.

 Det er en fryd å se Steven og Johannes arbeide sammen i et godt lag, og det er ikke tvil om at de har opparbeidet seg en god arbeidsflyt sammen. Johannes demonstrerte hvordan de smidde dragehoder på en flott måte. Det er ikke bare bare å smi slik detaljrikdom med mange mestere rundt om seg.