Hopp til hovedinnhold

Løft blikket og se omgivelsene dine

Dette sa Karen Bjerke til Trhå`s lærlinger da hun tok oss med på byvandring i de store smedkunstnernes fotspor.

  • 1/1

C.F.Andersen (1858-1947), Carl Bilgrei sr. (1869-1916), Wilhelm Lund (1874-1962), Alfred Mikkelsen (1886-1962), Karl Bruno Bilgrei (1898-1990) er alle store navn som har markert seg med smedarbeider i Norge, og som vi kan se mange flotte arbeider av i dag.

Karens interesse for smedfagets arbeider startet da hun flyttet til Oslo og vandret med blikket hevet rundt i Oslos gater. Hennes genuine interesse gjorde at hun ønsket å skape bevissthet rundt smedfaget og gjorde at byantikvaren fikk øynene opp for hvilke skatter som befinner seg i Oslos gater.

  • 1/1

"Uten smeden kan ingen berge"

- et ordtak som ikke bør gå i glemmeboken og som handler om tradisjoner. Det vi kan finne av gamle smedarbeider i dag er på murhus og i festningsanlegget i Kvadraturen etter 1624. 

Med den industrielle revolusjonen på midten av 1800-tallet flyttet folk fra bygdene til byene. Innbyggertallet i Oslo økte fra 5000 til 200 000. Dette førte til at leiegårder i murbyen ble bygget, og smijern ble vanlig å se på tårn og spir, samt dekor på vegger, i hager og nye porter.

Rundt 1880-tallet ble det bygge-boom her hjemme, noe som førte til at bygdesmeder flyttet til byene. Det var grovsmeder og finsmeder, og disse ble regulert av laugene for jobber. Som rikfolk skulle man kjennes, og store stasporter og dekor på bygninger ble smidd. Nye stilarter kom med nye arkitektutdannede fra Tyskland. Berlinske- og Hannoverstilen kom som nye elementer på stashus og byvillaer i form av porter og dekor på balkonger og fasader, for å ivareta det estetiske. Dette førte til at smeder fikk store oppdrag og at smedyrket ble godt anerkjent på slutten av 1800-tallet. Kleinsmedene (kunstsmedene) var spesialister på finere smijernsarbeider som gelenderet, gitterverk, balkonger, gjerder og porter. På det meste var det 112 smeder i Kristiania (slutten av 1800-tallet) og i dag er det færre enn 10.

  • 1/1

Ny giv med Trhå`s smedlærlinger

Heldigvis for smedfaget så er rekrutteringen god. Trhå tar inn lærlinger som har guts og viljestyrke til å satse på faget og som er genuint interessert i å føre smedfaget videre.

  • 1/1

Gammelt jern har høy kvalitet

Når bilen gjorde sitt inntog, ble mange hager med flotte smijernsarbeider gjort om til parkeringsplasser. Heldigvis har flere fått øynene opp for å ivareta de gamle skattene som tidligere tids smedmestere har skapt, og det gjør at vår tids kleinsmeder får i oppdrag å restaurere og holde ved like de gamle erværdige smedarbeidene.

Heldigvis for Trhå, så får våre lærlinger gjennom dyktige smeder anledning til å få læring gjennom restaureringsprosjekter.

  • 1/1

Yngre generasjoner som satser på smedfaget

Det er fantastisk å kunne være med på å se at smedfaget som et tradisjonshåndverksfag er i videre utvikling. Gjennom dyktige læremestere blir verdifull erfaringskunnskap lært videre. Trhå samarbeider om opplæring med Gustav Sletsjøe i Smedtunet og Jan Remøe i Verksmia, som har ført kunnskapen videre til Marcus Kolstad og Lars Skonnord. 

Her kan vi se flott smedkunst og arbeide i organisk utforming, hvor Gustav Sletsjøe har formet gjerdet og Jan Remøe står for utforming av lamper. Et flott samarbeidsprosjekt til å være stolt av, og som viser at smedkunsten lever videre i Oslos gatemiljø. Begge gjør også store restaureringsarbeider for byantikvaren, i tillegg til utvikling av egne av arbeider og nye smedprodukter til sine kunder.

  • 1/1
  • 1/1

Trhå takker Karen Bjerke for en fantastisk flott og inspirerende byvandring med blikket opp, til siden og på historiske smijernsarbeider, noen flott restaurert av våre nå dyktige smeder. Her ser vi på gammelt smedarbeider som venter på at eieren skal få øynene rettet mot smedkunstens behov for restaurering.

Kildehenvisning: Karen Bjerkes utstilling om Smijernshistorien i samarbeid med Bymuseet

  • 1/1

VISSTE DU AT....

Smijern er betegnelsen på et ganske rett jern som varmes til det glødende. Deretter formes det gjennom strekking, bøying og driving. Dette foregår for hånd med slegga, meisel eller smihammer på en ambolt eller med maskinhammer. Fordi smijernet er seigt og smidig, tåler det strekkbelahstning og er velegnet til redskaper og verktøy. "Norway Iron" ble lenge ansett som det beste i markedet.

Støpejern er mer karbonholdige smijern. Flytende jern fra masovnen kan støpes i form og egner seg derfor til masseproduksjon. Materialet tåler trykk, det er velegnet til gryter og panner, men fortsatt for sprøtt til redskaper. Støpejernsovner har siden slutten av 1600-tallet vært et hovedprodukt for det norske jernverket.

  • 1/1

Smedens mangfoldige virke

Klokkesmed, våpensmed, skipssmed, ambulerende smed, brukssmed, knivsmed, bysmed, finsmed, hovslager, kleinsmed, kunstsmed, låssmed, navarsmed, plogsmed, saksesmed, ljåsmed, øksesmed, seltøysmed, sporsmed, vognsmed, vedlikeholdsmed, spikersømsmed........

- her er det bare å smi mens jernet er varmt!

​Tekst og foto: Unni Kjus

Museum24:Portal - 2024.04.07
Grunnstilsett-versjon: 1