Gjennom Bunad anno 1814 har Tradisjonshåndverk opplæringskontor og kompetansesenter et ønske å formidle viktigheten av det arbeidet og den innsatsen som enkeltstående håndverkere gjør ved å videreføre sin verdifulle kunnskap til nye tradisjonsbærere. Dette fører norsk kulturarv videre mot bærekraftighet med ny giv. Det arbeidet som Trå har gjort med lærlinger gjennom 30 års virke, har bidratt til at tradisjonshåndverksfagene har blitt gjenreist, tatt vare på og lever videre inn i fremtidens Norge.
Joar Vaagø har vært tradisjonshåndverker i bunadtilvirkerfaget siden 1997
Joar har forsket på ulike drakttradisjoner, noe som har resultert i flere rekonstruerte bunader fra ulike landsdeler. Han ser det som sin oppgave å formidle bunadstradisjoner for å ivareta Norsk kulturarv. I tillegg til produksjon av bunader i eget verksted, er Joar en kunnskapsrik og ettertraktet kursholder, da hans spesialfelt er mønsteravtak og rekonstruering av mønstre etter historiske plagg. I hovedsak så foregår det meste av Joars produksjon med håndsøm, siden det var den eneste måten å sy folkedrakter på 1700- og 1800-tallet.
En rekonstruksjonsprosess er tidkrevende
En skal med sikkerhet vite at alle opplysninger er mest mulig korrekte etter beste evne. Det har blitt mye sjekking av historiske opplysninger, i kildemateriell og hos bidragsytere som velvillig har stilt sin kunnskap og viten til disposisjon. Selv om prototypen var ferdig til bruk og ble vist av Bjørn Sverre Hol Haugen på NRK på selveste 17.mai 2017, var det et grundig etterarbeide som skulle gjøres før «Bunad anno 1814» kunne settes i produksjon.
Faglig forståelse mellom to erfarne håndverkere
Daglig leder i Trhå Unni Mentoft Kjus er håndverksmester i kjole-og draktsyerfaget, og hun har ledet og ført pennen i dette dokumentasjonsprosjektet. Med lang erfaring og kunnskap som håndverker i sømfagene, har Unni hatt innblikk og forståelse for dette prosjektet, selv om bunadtilvirkerfaget har en annen historie og benytter andre materialer og metoder.
«Bunad anno 1814» lever videre inn i det 20-århundre.
Den møysommelige rekonstruksjonsprosessen og gjenskapelsen i dagens materialer etter gamle håndverksmetoder, er en verdig motedrakt å føre videre inn i vår tid. Hulda Garborg mente at bunaden burde tilpasses brukeren og dens behov, fremfor alt være praktisk og ikke hemmende for den naturlige kroppen. Med ekte håndverk og i ulike variasjoner i stoffer, mønstringer og fargevalg som gjør at kundene kan få en bunad som gir rom for personlig smak og stil, lever «Bunad anno 1814» videre i Hulda Garborgs ånd.