<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />
Linderud gård
Photo/Background /

Storgården Linderud

Navnet Linderud oppstod antakelig i tidlig middelalder. Rud betyr rydning. Etter Svartedauden i 1349 lå Linderud øde. På 1500-tallet var det gårdsdrift igjen og gården ble overtatt av kirken. Den var del av det kirkegodset som kongen senere overtok ved reformasjonen i 1536. På denne tiden ble gården drevet av leilendinger.

Etter at Mogens Lauritssøn kjøpte Linderud i 1679 ble jorda drevet av gårdbrukere. På slutten av 1600-tallet var det Ola Linderud og deretter Gudbrand og Guttorm Linderud som drev gården. Siden er gården blitt drevet av både forpaktere og med gårdsbestyrere, samt at selve gårdsarbeidet ble utført av gårdsarbeidere og husmenn. I 1854 var det 11 husmannsplasser under Linderud.

Fra å være en middels stor gård ble det stadig foretatt oppkjøp av jord- og skogeiendommer, bl.a. i Hurdal og i Østerdalen og etter hvert ble Linderud gård senter i et stort eiendomskompleks. Linderud omfattet også Veitvet gård som familien hadde bygslet fra Erich Mogensøns tid. Veitvet var eid av Oslo Stiftsprostembete og en del av det statlige kirkegodset. Først i 1944 ble Veitvet kjøpt av Linderuds eiere, Linderud sameie.

Photo/Background /

Boliger og husmannsplasser under Linderud

Lunden

I 1859 ble Lunden skilt ut fra Linderud. Det ble bygd en stor sveitserstilsvilla for Arndt og Helene Hals f. Mathiesen. Senere ble Lunden brukt av flere familiemedlemmer, bl.a. Christian Pierre Mathiesen. Fra 1918-1931 var det leid ut til barnehjem. Lunden ble i 1938 solgt til Marie Knudtzon som fikk opprettet et katolsk kvinnekloster der. Da de nye klosterbygningene sto ferdig i  1960-årene, ble husene revet. Unntaket er kuskeboligen – et ferdighus fra Strømmen trevarefabrikk fra rundt 1890 - som fortsatt står.

Holtset

Holtset ble skilt ut fra Linderud rundt 1860 som bolig for August og Kaia Wetlesen f. Mathiesen. Senere var det bolig for folk knyttet til Linderud frem til det ble overtatt av NSB i 1920-årene i forbindelse med en ekspropriasjon. Hovedhuset ble deretter brukt som tjenestebolig for NSB-ansatte. Revet i slutten av 1960-årene da Siemensbygget ble reist.

Borrebækbakken

Husmannsplass under Linderud, revet i 1950-årene. Lå i Økernveien like nord for Borrebækken.

Spæren

Husmannsplass, bolighuset er bygd inn i Trondheimsveien 308B.

Linderud skole

Skolebygning fra 1860. Gitt i gave til Aker kommune fra Mogens Larsen Mathiesen. Revet på 1970-tallet for å gi plass til Sandbakken barnehage.

Sandbakken

Husmannsplass tvers over veien for Linderudskolen, revet 1970-tallet.

Fjeldheim (Guristua)

Bolig for sveiseren (fjøsrøkteren) på Linderud, samt andre gårdsarbeidere. Revet i 1960-årene ved utvidelse av Trondheimsveien.

Tonsenplassen

Husmannsplass, opprinnelig under Tonsen gård, siden under Linderud. Lå rett ovenfor Krigsskolen. Revet i 1962.

Linderudplassen

Husmannsplass under Linderud. Lå rett ovenfor Krigsskolen. Revet i 1962.

Linderudsletten 1, 2 og 3

Tre husmannsplasser langs Trondheimsveien, der bebyggelsen på Sletteløkka ligger i dag. Kalt de røde stuene, eller Sørplassen, Mellomplassen og Nordplassen. Revet på slutten av 1950-tallet.

Veitvetplassen

Husmannsplass under Linderud, opprinnelig under Veitvet. Familien Schanche drev gartneri her fra 1933. På folkemunne ble dette kalt Veitvet gård, men det gamle gårdstunet på Veitvet lå antakelig på nedsiden av Trondheimsveien.

  •  (Foto/Photo)

Mer i utstillingen