Hopp til hovedinnhold
src="https://dms-cf-02.dimu.org/image/03349wksxotR?dimension=1200x1200"/>

Statsråd Mathiesen og gårdsdriften

Frem til 1890-årene var Linderud sentrum i Mathiesenfamiliens store skog- og trelastvirksomhet som fra 1893 også omfattet Eidsvoll verk.

src="https://dms-cf-01.dimu.org/image/02349wksxotQ?dimension=1200x1200"/>

Det store godset ble delt mellom Haaken Christian Mathiesens tre sønner. Den yngste, Christian Pierre, overtok Linderud i 1893 som 23-åring. 

Han hadde landbruksutdannelse og var i en periode både stortingsmann og landbruksminister, noe som ga ham statsrådtittel som man den gang beholdt livet ut. 

src="https://dms-cf-04.dimu.org/image/02349wksxotP?dimension=1200x1200"/>

Gården han overtok var på rundt 1000 mål innmark og 8000 mål skog. Statsråd Mathiesen videreutviklet og moderniserte gårdsdriften slik at Linderud ble et mønsterbruk.

src="https://dms-cf-07.dimu.org/image/02349wksxotK?dimension=1200x1200"/>

Frem til ca. 1920 ble det drevet skiftefjøs på Linderud. Dette var en vanlig driftsmåte på 1800-tallet hvor bøndene kjøpte kalveferdige kuer på kutorget (Grønlands torg). Når kuene sluttet å melke ble de fetet opp og sendt til slakt.

 Kuene kom fra Vestlandet, Gudbrandsdalen og Valdres hvor driftekarer førte flokker på opp til 4-500 dyr langs veiene mot Kristiania.

src="https://dms-cf-06.dimu.org/image/03349wksxotN?dimension=1200x1200"/>

På 1800-tallet ble det drevet skiftebruk på Linderud i syvårssykluser. Dette var for å unngå at jorda ble utpint og avlingene dårlige. Det ble dyrket gress i fire år og korn i tre. Gresset ble brukt som fôr til en stor besetning på rundt 100 kyr.

Linderud gård leverte fersk og varm melk direkte til husholdninger i Oslo både morgen og kveld. I 1935 ble det påbudt å kjøle ned melken til under 8 grader. Melkeleveransen pågikk helt frem til 1941, da den tyske okkupasjonsmakten forbød direktelevering av upasteurisert melk, et forbud som ble videreført etter krigen.

src="https://dms-cf-07.dimu.org/image/03349wksxotM?dimension=1200x1200"/>

Frem til starten på 1900-tallet ble det gjødslet med kompostert slakteavfall og møkk, som ble hentet med hest og vogn fra byens slaktere og fra byfjøsene. I Statsråd Mathiesens tid ble kunstgjødsel tatt i bruk.

Museum24:Portal - 2024.06.11
Grunnstilsett-versjon: 1