
Oslo hadde vært gjennom en lang vekstperiode fra midt på 1800-tallet og byens arealer var fullt utbygd allerede før annen verdenskrig. Sammenslåing av Oslo og Aker hadde lenge vært et ønske for Oslos vedkommende, med tilsvarende motstand i Aker. I 1947 ble det derimot vedtatt sammenslåing i begge kommunestyrer fra 1948.

Behovet for boliger var stort og en storstilt planlegging av nye boligområder ble igangsatt. I Groruddalen ble en rekke gårder kjøpt opp av Oslo kommune, og noen ble også ekspropriert.

Også Linderud ble berørt av denne utbyggingen, og den første delen som ble bebygd var Veitvet som tilhørte Linderud gård. Reguleringsplanen ble vedtatt i 1951, utbyggingen startet i 1952 og i løpet av fem år ble drøyt 1500 boliger bygget. Veitvet senter stod ferdig i 1958 og var det første handlesentret i Groruddalen.

Jørgen Mathiesen flyttet inn på Linderud og sørget for en omfattende restaurering, hvor målet var å tilbakeføre hovedbygningen slik at den «antikvariske verdi» ikke var ødelagt av senere bygningsmessige forandringer.

I perioden 1979 til 2006 hadde Linderud Stiftelse et samarbeid med Kunstindustrimuseet og Oslo kommune. Fra 2007 ble Linderud gård en avdeling i Museene i Akershus (MiA).