"Zapfferommet"

Peter Wessel Zapffe (1899-1990) var en norsk jurist og filosof som bodde store deler av sitt liv på Båstad i Asker. Han ble født i Tromsø, men flyttet til Kristiania i 1918 for å studere jus. I 1923 tok han juridisk embetseksamen, og det vakte en del oppsikt da han leverte en av sine eksamensbeskrivelser på vers. 

Etter studiene reiste Zapffe tilbake til Tromsø, hvor han begynte som sakførerfullmektig. Etter tre år innså Zapffe at jus ikke lå for ham og dro tilbake til universitetet med det ambisiøse mål å finne ut ”hva det vil si å være menneske”. 

I begynnelsen av femtiårene giftet Zapffe seg med Berit Riis Christensen og paret flyttet inn i et eldre laftet hus som opprinnelig kom fra Østerdalen. Huset ble flyttet sammen med to andre hus til Nedre Båstadvei i Asker. Zapffe var en person som mange i Asker husker, når han med sykkel og mappe dro avgårde til biblioteket. Peter Wessel Zapffe døde i Asker i 1990 og hans kone Berit ble boende i hjemmet.

Zapffe på Asker museum 
I 2008 mottok Universitetet i Oslo Zapffes bo som testamentarisk gave. Ifølge testamentet skulle hans eiendeler, deriblant en stor fotosamling, brev og manuskripter, fordeles på ulike institusjoner. Ved salget av resten av boet skulle det opprettes et fond, hvis formål var å gi stipend til studier i filosofi. Universitetet i Oslo ga i 2009 en del av innboet fra Zapffes arbeidsrom til Asker Museum. I tillegg til å gjenskape Zapffes arbeidsplass ved skrivebordet har vi forsøkt å gi et bilde av det mangfoldige skapende mennesket han var.

Peter Wessel Zapffe var en allsidig mann med mange interesser og i tillegg til å være både jurist og filosof, var han også en ivrig humorist, fotograf, fjellklatrer og riksmålsforkjemper. Lær mer om hans mangfoldige interesser nedenfor.

Om det tragiske 
I 1941 ble Zapffe dr. philos. på avhandlingen Om det tragiske. I den forsøker han å vise hvor nødvendig det tragiske følger av menneskets lodd. Zapffe sier at menneskets storhet disponerer det for undergang. Det særegne for mennesket er at det ”forlanger moral av omverdenen og en god nok mening med det hele”, mens ”det vi kaller naturen verken viser moral eller mening”. Zapffes Om det tragiske er som avhandling særegen og muligvis en av de mest kjente doktoravhandlinger fra universitetet i Oslo. 

Eksistensfilosof 
Det har vært mange meninger om Zapffes filosofiske ståsted. Han balanserte på kanten av nihilismen og var influert av biologen Jakob von Uexkûlls naturforståelse. Han har en sterk interesse for menneskets forhold til naturen, men han interesserer seg ikke for økosofien, der ”naturen” er det sentrale. For Zapffe var naturinngrep vold mot vår sjel. Han skrev mange innlegg mot utbygging.

Litterat og riksmålsforkjemper 
Zapffe var også en ivrig forkjemper for riksmålet og forsvarer i Kulturelt nødverge sitt skriftspråk med at det er like naturlig for ham å bruke som hans armer og ben. I tillegg var han spesielt opptatt av Henrik Ibsen. Selv om han ble doktor i filosofi slapp han ikke arbeidet med litteraturstudier i sin forfattervirksomhet og utga flere skrifter om litteratur.

Humorist og tegner 
Til tross for sitt pessimistiske grunnsyn, var Peter Zapffe en av våre store humorister. I 1942 utga han i samarbeid med Einar K. Aas en rekke muntre nordnorske fortellinger under tittelen Vett og Uvett. Han skrev også en rekke humoristiske fortellinger om sine eskapader i naturen, som han illustrerte med morsomme og bisarre tegninger. Mange av disse artiklene er samlet i boken Barske glæder fra 1969. 

Fjellklatrer og friluftsmann 
Zapffes interesse for naturen ble vakt i hjemmet i Tromsø. Da han kom til Kristiania for å studere jus, søkte han ofte ut i marka. På Kolsås lærte han seg fjellklatring og her ble han også kjent med Arne Næss. I perioden som sakførerfullmektig i Tromsø foretok han over 20 førstebestigninger og klatret en lang rekke andre ruter i fjell som var besteget tidligere.

Fotograf 
Zapffe var også en meget dyktig fotograf. Etter hans død mottok Nasjonalbiblioteket en fotosamling som besto av bortimot 6000 bilder.