Har kan du høre Vegard Olderheim intervjue Jon Barlund om Sem Bruk. Barlund  kom til Asker i 1956. Han hadde da fått jobb som sag- og høvelmester og drev Sem Bruk sammen med sin bror. I 1984 kjøpte de bedriften av Asker kommune og den var i familiens eie fram til 2014.

Sagbruk på Sem

På 1500-tallet ble oppgangssagen innført i Norge. Dette var en viktig teknisk nyvinning da man tidligere hadde kløyvd stokken ved hjelp av øks og kiler. Sagbrukene kom til Asker omkring 1600, og Sem sag kom i drift i 1612. Det var en kamp om trevirke, fordi bøndene også hadde plikt til å skaffe kull til Bærum jernverk; dessuten gikk mye tømmer til saltkoking og kalkbrenning. Høvleriet erstattet den opprinnelige bygdemølla som brant i 1881. Dammene ble anlagt for å få jevnere tilførsel av vann til maskinene.

Sem sag ble i perioder drevet som ren bygdesag og hadde restriksjoner på hvor mye de kunne sage. I 1862 kjøpte Bent Holtsmark nedre Sem gård og startet med handelspreget drift på Sem sag. I 1890 kom sirkelsagen til Sem.

Arbeidet på saga var sesongbetont og avhengig av vannføringen i elven vår og høst. Tømmeret ble hugget om høsten og saget til plank, før det ble stablet for tørking og kjørt opp for klyving og høvling på Høvleriet om vinteren. Arbeidet var tungt og krevende, og ulykker kunne skje; likevel var en en sikker og fast arbeidsplass. 

Vernet kulturminne

I 1919 overtok Asker kommune driften av Sem sag, og i 1973 ble den avviklet. I 1985 vedtok kommunestyret varig vern av Saga på sem, og overlot ansvaret for restaurering og drift til Asker Museum. Fra 1998 har også Høvleriet vært i museets varetekt.

idag er både Sem sag og Høvleri satt istand som teknisk industrielt kulturminne og del av Asker museum. Sem sag fremstår idag som en vanndrevet sirkelsag.