Hopp til hovedinnhold

Isfestival

I år kom det altfor mye snø altfor tidlig. Samtidig har det vært store svingninger i temperaturen.
Dette har ført til dårlige isforhold, og gjort det umulig for oss og våre gode hjelpere i Dikemark idrettslag å forberede isfestival.
Vi må derfor beklageligvis avlyse årets arrangement, men håper på bedre forhold vinteren 2025.
Les her om denne viktige næringen som vi ønsker å formidle denne dagen.

  • 1/1

Om Norge og isskjæring

HVORFOR BLE NORGE VERDENS STØRSTE ISEKSPORTØR?

Rundt 1850 var det som en propp løsnet.  Samfunnsutviklingen, spesielt byveksten, i den ledende industrinasjon Storbritannia fikk etterspørselen etter is til å stige voldsomt. Samtidig kom frihandelspolitikken som gjorde at også andre skip enn britiske kunne frakte varer til og fra landet.

De viktigste isdistriktene med de største leveransene i Norge var Indre Oslofjord med Asker, Røyken, Nesodden og Frogn; og strekningen fra Risør til Larvik.

ISTIDEN I INDRE OSLOFJORD

I Indre Oslofjord var isen en naturgitt ressurs som bøndene etter hvert ble flinke til å utnytte. Gårdbruker Martin Blakstad i Asker var tidlig ute (1852) med å sikre seg rettigheter til isdrift fra naturlige vann.  Men det var da grosserer og iseksportør Søren A. Parr fra Drøbak fikk overdratt rettighetene i Røyken, Asker, Nesodden og Frogn, at det på begynnelsen av 1860 ble fart på sakene.  Istrafikken ble en industri som krevde kompetanse og forretningssans, hvilket Parr hadde.

ISKALD FEBER

Fra 1870 – 1914 så etter hvert mange her i Asker og gamle Røyken mulighetene til fortjeneste som lå i den nye næringen.  For å få produsert mest mulig is, ble mange kunstige isdammer anlagt.

ENDRING AV LANDSKAPET

Isbrukene endret landskapet fordi det ble bygd isdammer, veier, ishus, isrenner, staller, arbeiderboliger, brygger og smier. 

Det ble arbeid å få for mange yrkesgrupper.

HARDT ARBEID, GODE PENGER

Istrafikken trengte svært mange arbeidere.  Lønnen var god og mange fikk råd til å kjøpe seg egen gård.

FORMUER BYGD PÅ IS

Skipsrederne Thomas M. Wiborg i Kragerø og Søren A. Parr i Drøbak tjente seg søkkrike på istrafikken. De ble snart landets største iseksportører, dog ikke uten konkurranse fra andre.

Dagens Fred. Olsen-konsern er tuftet på handelen med is for over hundre år siden.  Fredrik Christian Olsen fikk jobb hos iseksportør Parr og ble skipper på et av skipene hans.  I 1848 hadde han tjent nok til å kjøpe to skonnerter, som ble grunnlaget for det store Fred. Olsen-rederiet.

ISMASKINENE VAR OPPFUNNET

Fabrikker som laget kunstig is overtok etter hvert markedet.  Snart kom også de første elektriske kjøleskapene og dypfryserne inn i privat husholdning. Men fortsatt ble det skåret is til privat bruk til langt ut på

1950-tallet. Både i gamle bygårder, på landet og i butikker rundt om ble is brukt i skap og kjellere til å holde ferskvarer avkjølt.  Is ble også brukt i fiskebåter og Ramton i Røyken leverte egenprodusert is til fiskerrne og campingturistene helt fram til 1970.

En storhetstid var over.

Program 2025

  • Isskjæringskonkurranse 
  • Isbading 
  • Trekkspill og moro
  • Iskafé

Vil du være med konkurransen?

Har du lyst til, eller vet du om noen som vil være med på den store styrkeprøven: Isskjæringskokurransen?

Ta kontakt! Send en e-post til asker.museum@mia.no


Regler for konkurransen

  • Hvert lag har 4 deltakere
  • Målet er å sage 12 blokker is og få de opp så fort som mulig
  • Når siste blokk er oppe, må kapteinen på laget stille seg på isblokken med hendene i været
  • Hjelpemidlene pr. lag er: en øks, to issager, to ishaker
  • Hva de forskjellige isredskapene brukes til? 
    • En øks for å hugge hull i isen
    • To issager kan brukes samtidig
    • To ishaker til å få opp isblokkene
  • 1/4
  • 2/4
  • 3/4
  • 4/4