Høydepunkter
Et høydepunkt i 2019 var Maud-kvelden som baserte seg på årets oftest hørte spørsmål i museet: «Hva skjer med Maud? Skulle ikke hun ligge i Maudbukta hvor hun hører til?». Anders Bache (fagkonsulent ved Roald Amundsens hjem) og Jan Wangaard (Maud returns home) var invitert til samtale om Mauds historie, status og framtid. Arrangementet trakk over 130 besøkende som viste sterkt engasjement.
Museet testet også et nytt arrangementsformat: Frokostmøte. Hva skjedde med torsken? ble arrangert en desember morgen kl. 07.45. Ca. 70 interesserte fjordbrukere hørte på innspill fra Even Moland (Havforskningsinstituttet) og Espen Farstad (Norges jeger- og fiskerforbund). Publikum debatterte, kom med innspill og spørsmål rundt torskesituasjonen i Oslofjorden.
Barnerekka, som Venneforeningen arrangerte omtrent hver søndag, har igjen vist seg å være et godt, etablert tilbud som trekker store og små på søndager. Også Vollenmesterskapet (VM) i krabbefiske, i regi av venneforeningen og Oslofjorden friluftsråd, trakk mange barnefamilier.
- 1/3
- 2/3
- 3/3
Tre nye utstillinger:
- To lokale kunstnere viste arbeider om plast
- Badeliv i samarbeid med venneforeningen
- Vandreutstillingen Å plaske i plast om maritim forsøpling. Et samarbeidsprosjekt med Oslofjordens Friluftsråd. Kunstneren Pippip Ferner supplerte utstillingen med installasjoner fra prosjektet Plastic Revisited. Museet lånte også plastskulpturer laget av barn fra Røyken kulturskole.
Ellers har året vært preget av utskiftinger i staben. Både stedsansvarlig, kystkulturkonservator og formidlingsansvarlig er nyansatt i løpet av året. Mye tid har gått med til å få innsikt i hva slags museum Oslofjordmuseet er for publikum og andre aktører, samt hvilke ideer og visjoner som har vært bærende under museets første driftsår.
Oslofjordmuseet har satt i gang arbeidet med å løse museets logistiske og tekniske utfordringer. Det er gjennomført en stor ryddeaksjon for å utnytte kobtor- og lagerplassen på en mer effektiv måte. Resepsjons-, butikk- og kaféområde fungerer bedre nå enn tidligere. Belysningen i auditoriet er oppgradert med flere lyssettinger, bl.a. med scenelys. Museumskafeen drives ikke lenger av eksterne aktører. Det har vist seg å være en god løsning å begrense seg til et lite, men godt tilbud, og drive den videre med interne ressurser.