-
Vareopptellingsbøker i arkivet til Arthur Olaussen landhandleri. MiA.
Vareopptellingsbøker
Vareopptelling er en opptelling av et varelager og gjøres i forbindelse med et regnskapsoppgjør. Landhandelen førte egne vareopptellingsbøker for diverse varer og byggevarer og egne bøker for opptelling av manufaktur, det vil si fabrikkframstilte tekstilvarer.
Vareopptelling i romjulen
Det er sannsynlig at landhandelen hadde noe variasjon i varebeholdningen til forskjellige tider av året. Vareopptellingen ble utført i romjulen eller på starten av nyåret og i listene var det noen spesifikke julevarer. Disse var juleansjos, juleglitter, juleløpere, juleost, julepapir, julestjerner og stjerneskudd. Det er rimelig å anta at det var andre sesongspesifikke varer i løpet av året.
- 1/1
Annonse for juleinnkjøp i Arthur Olaussens landhandleri i 1935. Akershus Arbeiderblad, 18.12.1935. Nasjonalbiblioteket.
-
Vareopptellingsbok med lister over forskjellige varer som ble ført i Arthur Olaussens landhandleri. MiA.
Vareutvalg
Basert på vareopptellingsbøker fra 1931 og 1941 får vi et innblikk i hva bedriften solgte. Ved å sammenligne opplysningene fra de to årene kan vi se hvordan landhandelen ble preget av krigen og rasjonering. Det var generelt mindre utvalg i 1941. For eksempel var hverken sjokolade eller tobakk oppført i listene fra 1941.
Listene inneholdt opplysninger om antall varer, pris og samlet verdi på varene. De billigste varene i 1931 var hårnåler, merkelapper og salonpatroner som kostet 0,02 kroner pr. stykk. Blant de dyreste varene var ulltepper til 18 kroner og sommerkjoler til 15 kroner. I 1941 var den billigste varen kork som kostet 0,02 per stykk og en av de dyreste varene var ullbarnedress til 12 kroner.
I den videre teksten har vi trukket frem noen varer fra 1931 og 1941.
-
Viking Tørrmelk. MiA.
Mat
Landhandelen hadde et stort utvalg matvarer. Av oster fantes gjetost, nøkkelost, pultost, roquefort, sveitserost og gorgonzola. Av andre meieriprodukter fantes blant annet kremfløte og bokser med Viking tørrmelk. Det fremgår ikke av vareopptellingslisten, men vi vet fra annonser, at landhandelen solgte fersk nysilt melk.
I 1941 førte landhandelen tre forskjellige typer margarin, noe som tyder på at forbrukerne hadde ulike favoritter. Da smør ikke lenger var tilgjengelig under krigen ble det erstattet av en slags margarin utviklet av sildolje. Det kan tenkes at dette var en type de hadde i landhandelen.
-
Nysilt melk mottas til utsalg. Arthur Olaussen, Strømmen. Avisen Romerike, den 08.01.1924. Nasjonalbiblioteket.
Landhandelen hadde også et godt sortiment av krydder som kanel, pepper, ingefær, kardemomme, vanilje, allehånde, muskatnøtt, muskatblomst, nellikspiker, timian, laurbær og i 1941 hadde de fått inn karri.
Det var først i 1950-årene at de mekaniske kjøleskapene ble vanlig i husholdninger i Norge. Før kjøleskap ble vanlig var holdbarheten på matvarene en utfordring. Derfor var mange av varene kundene kunne kjøpe i landhandelen tørket eller hermetisert. Av fisk hadde de tørrfisk og bokser med Gaffelbiter, sild, seikaker, fiskeboller, klippfisk, sardiner, kaviar og torskerogn. I 1941 hadde de inne fire tønner med sild på til sammen ca. 90 kilo og til en verdi av 380 kroner. De solgte kjøtt på boks i form av kjøttboller, leverpostei, karbonade og fårikål. I tillegg kunne kundene kjøpe hermetisert spinat, asparges, frukt, pærer, tomater, tomatpuré og plommer.
- 1/2
Clausens Tran. Norsk Farmasihistorisk Museum. - 2/2
Fineste medisin tran. Chr. Christensens Hvalfangstmuseum.
Av ferske varer solgte landhandelen oksebryst og okserull, kål, kålrabi, løk, gulrøtter, epler og appelsiner i 1931. Kålrot og purre ble solgt i 1941. I 1941 hadde også landhandelen inne to kanner og 32 flasker tran. Tran og kålrot, også kalt «Nordens appelsin», var kortreiste produkter og var viktige kilder til vitaminer under andre verdenskrig.
- 1/2
Freia Kvikk-lunsj fra 1937. Oslo Museum. - 2/2
Freia konfekteske. MiA.
Det fantes en god del sjokolade og dessertvarer til salgs i landhandelen i 1931. De hadde 243 pakker og bokser fra Freia, 38 plater sjokolade, 300 stk. sjokolade, 36 stk. melkesjokolade, to pakker sjokoladepudding, 42 pakker gelé og 112 pakker med forskjellige typer pudding. Derimot var det kun seks pakker vaniljesaus som var ført i vareopptellingen fra 1941 og dette er et tydelig eksempel på rasjonering og mangel på importerte varer under krigen.
Landhandelen solgte også andre typer nytelsesmidler. Av alkohol var det kun fire flasker hjembrygg i 1931, mens det i 1941 var ført opp 25 pils og 50 flasker øl. I 1931 hadde de inne 2 kg te og 101 pakker te, mens de i 1941 hadde to kg og 9 hekto med te. Importvarer var vanskelig å få tak i under krigen. Kiloprisen på teen var i 1930 10 kroner og i 1941 16 kroner. Kaffe var ikke ført opp i vareopptellingen fra 1931, men kaffekjeler, kaffebokser, kaffekverner og kaffesiler var ført opp, noe som kan bety at de solgte kaffe til vanlig, men at de var utsolgt da vareopptellingen ble utført. I 1941 hadde de derimot 310 kg kaffe til den totale verdien av 695 kroner.
-
Karvet blad fra J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik. Norsk folkemuseum.
I 1931 solgte landhandelen også tobakk, snus, karvet blad og sigarettene Golden West fra J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik som var Norges første tobakksfabrikk.
Landhandelen hadde ulike kornprodukter som presset byggryn, rugmel, ruggryn, rismel, sammalt hvete, sammalt byggmel og semulegryn. I tillegg hadde de makaroni og nudler. De solgte også søtningsmiddel og varer til bakst som honning, kandis, sirup, melis, kokosmasse, konfektrosiner, korinter, rosiner, kakao og mandelessens. I 1941 var dette utvalget mindre, men de hadde marsipanfarge og vaniljesukker.
-
Henko Persil. Mjøsmuseet.
Husholdningsvarer
Mange av varene i landhandelen ble ført opp kun som hvilken type produkt det var, men uten å oppgi varemerke/produsent. Når det gjelder vaskemidler derimot førte de i en god del tilfeller opp varemerket. Til klesvask førte landhandelen Persil vaskepulver og bløtemiddelet Henko fra Persil. Det tyske firmaet Henkel & Cie som ble grunnlagt i 1876 introduserte i 1907 merket Persil. Vaskepulver i form av pulverisert såpe ble i første omgang introduser i 1880. Produsenten av Persil hadde funnet en metode for å tilsette blekemiddel til vaskemiddelet. Dette gjorde vaskemiddelet selvaktiverende ved at oksygenet produserte bobler under vaskeprosessen. Dette erstattet arbeidet med vaskebrettet og sparte forbrukerne tid.
- 1/2
Ata Kraftskurepulver. MiA. - 2/2
Renofin Kraftskurepulver. Nordmørsmusea.
Vareopptellingsbøkene fra Olaussen viste at landhandelen førte skurepulveret ATA fra Persil, Ren & fin, Sunlight til oppvask, Plumbo, salmiakk og grønsåpe. Andre type husholdningsvarer var sølvpuss, pussekrem, pusseskinn og ovnssverte fra Silkolin og Zebra. De solgte også produkter til vedlikehold av sko fra det amerikanske merket Shinola (1931 og 1941). Det var sjelden man kjøpte nye sko på den tiden og det var viktig å ta godt vare på dem. Landhandelen solgte også såler, antagelig både til å legge inne i skoene og til å reparere dem.
I landhandelen kunne kundene få alt de trengte av kjøkkenutstyr fra gorojern og kromkakeformer til kasseroller, kjøttkvern og til dekketøy som duker, lysestaker, likørglass og syltetøyskåler.
Pleie/hygiene
Produkter for personlig pleie og hygiene var ikke en stor varekategori ifølge vareopptellingsbøkene, men noen slike produkter ble solgt. Av såper hadde landhandelen blant annet «grevesepe» som antagelig er såpe fra Dr. Greve i tillegg til Hudsonsepe og Palmolive. I 1931 var det ført opp ni flasker parfyme til to forskjellige priser, noe som indikerer at de kan ha solgt to forskjellige parfymer eller at det var to forskjellige størrelser på flaskene.
- 1/2
Nivea krem. MiA. - 2/2
Vaselin. MiA.
I vareopptellingen fra 1931 var det ført opp syv stykk Gillette. Det amerikanske selskapet Gillette ble grunnlagt i 1901 for å produsere «sikkerhetshøvler», eller barberhøvler, som brukte blader som kunne skiftes ut til forskjell fra barberkniven. Under andre verdenskrig ble produksjonen hos Gillette redusert, selskapets fabrikker ble tatt over og enkelte brukt til våpenproduksjon. Gillettes barberhøvler og blader ble også dedikert til det amerikanske militæret. Dette kan være årsaken til at det ikke finnes produkter fra Gillette i vareopptellingen fra 1941. Landhandelen solgte også barberkrem og barbersåpe.
- 1/2
Blue Gillette barberblad. Telemark Museum. - 2/2
Barberhøvel i eske fra Gillette. Telemark museum.
-
Vademecum munnvann. Telemark museum.
Hårnett, hårnåler og kammer kunne kunden få kjøpt i landhandelen. Eksempler på produkter for munnhygiene var tannbørster, tuber med Stomatol tannkrem var oppført i 1931 og munnvannet Vademecum i 1941. Carl A. Høyers Stomatolfabrikk A/S produserte bl.a. tannpleiemidler, kosmetiske produkter og barberkrem og hadde agentur for det svenske tannkremmerket Stomatol. Flere av produktene for pleie og hygiene som parfyme, kammer, kremer, barberproduktene, såper og tannkrem ble solgt i manufakturdelen av landhandelen. Denne ble drevet av datteren til Olaussen, som kanskje hadde større interesse for denne type produkter.
Klær og tekstiler
Manufakturforretningen solgte både ferdige klær, tekstiler og håndarbeidsutstyr. Vareopptellingen fra 1931 viste et stort sortiment av klær både til damer, herrer, barn og babyer. Kunden kunne finne pysjamaser og nattkjoler, arbeidsklær, yttertøy som jakker, luer og skjerf, bukser og gensere, strømper og pentøy som sommerkjoler, mansjettskjorter, bluser, slips, sløyfer, snipper og pyntekrager. I tillegg solgte forretningen perlekjeder.
Det fantes et bredt utvalg av interiørtekstiler til salgs. Eksempler på dette var duker, middagsduker, kaffeduker, benkeduker, bordduker, frokostduker, voksduker, håndklær og pyntehåndklær, forklær, armforklær og pynteforklær.
- 1/2
Korsett fra 1940-tallet. MiA. - 2/2
Hofteholder fra 1940-tallet. MiA.
Av undertøy til dame hadde landhandelen BHer, hofteholdere til å holde strømpene oppe og korsetter. I 1941 hadde de faktisk 71 stykk BHer i varebeholdningen!
Tekstiler ble solgt i metervare. Tilbudet inkluderte fine stoffer som kunstsilke, silke, sateng, fløyel, ullstoffer og blonder, i tillegg til rimeligere stoffer som blåtøy. Dette var et stoff av lett bomullstøy som var billig, lett tilgjengelig og ble brukt til hverdagsklær, undertøy og sengetøy. Det kaltes blåtøy fordi de ofte hadde en blå farge eller striper, men det var og vanlig i mange andre farger. Manufakturavdelingen solgte også stoffer spesielt egnet for skjorter, bluser og kjoler og stoffer til gardiner og dynetrekk.
Av utstyr til håndarbeid solgte Olaussens landhandel ulike typer ullgarn, silkegarn, heklegarn, hovelgarn, strikkepinner, rundpinner og heklenåler.
Byggevarer
En del av landhandelen var innredet for salg av isenkram eller jernvarer. Her kunne kundene få kjøpt byggevarer. Blant disse varene var maleutstyr som pensler, malerolje, terpentin og ulike malingspigmenter. Det var kromgrønt, sinkgrønt, mahognibrunt, marineblått, ultramarin, oker, orange, brent sienna, brent umbra, umbra, rødt, sinober, sort og titanhvit.
Eksempler på produkter var murerspader, murerskjeer, sandpapir, vindusglass, lufteventil, mutterskruer, nagler, ventiler, tetningslister, sementrør, bølgeblikk og gips. Landhandelen solgte produkter ført opp som «Icopalkit». Disse kom antageligvis fra bedriften Fjeldhammer Brug som i 1917 fikk lisens på produksjon av Icopal asfalt-takpapp fra Jens Villadsens Fabriker i København.
Landhandelen solgte også redskaper som pigghakker, ljåer, sagblad, skaft, skruer, skrujern, sleggeskaft, spader og spann.
- 1/1
Reklame for bygningsartikler i Arthur Olaussen landhandleri fra 1929. Akershus Arbeiderblad, 20.04.1929. Nasjonalbiblioteket.
Diverse
Under diverse beskrives et utvalg som viser den store bredden av varer som landhandelen solgte. Det var skrivesaker som skrivebøker, skrivepapir, papir på rull, penneskaft, pennesplitter, almanakker, konvolutter og utstyr til jakt som patroner, patronhylser, salonpatroner og røkfrie patroner. De solgte hundebånd, karabinkroker, kart, klokker, kleshengere, klyper, koster, lys, lyspærer, meterstokker, musefeller, rottefeller, rottegift, ovnsraker, parafinkanner, pimpsten, saltpeter, skurebørster, støvbrett, skistaver og tomasfosfat (kunstgjødsel).
Importert og lokalt
Listene over vareutvalg hos Olaussen viser et stort utvalgt av varer, solgt på et sted. Overraskende er kanskje tilgangen på importerte varer og tilsynelatende mindre kortreist mat. Det kan kanskje forklares med at flere produserte mer mat i egen hage enn i dag og at de varene man trengte var nettopp det som ikke var lett å dyrke selv. Kanskje ble også enkelte varer kjøpt mer direkte fra bonden?
Gjennomgangen av vareopptellingsbøkene viser klart hvordan andre verdenskrig har hindret import og dermed tilgang på produkter. Dette er kjent historisk kunnskap, men denne gjennomgangen viser at det også gjaldt helt lokalt, der det også ble drevet landbruk slik det ble gjort på Romerike.
- 1/1
Reklame for Arthur Olaussen landhandleri fra 1927. Akershus Arbeiderblad, 22.01.1927. Nasjonalbiblioteket.
Litteraturliste
- Antonsen, Robin. (2021, 7. november). BMI Icopal. I Store norske leksikon. https://snl.no/BMI_Icopal
- Gillette. (2023, 22. januar). I Wikipedia. https://en.wikipedia.org/wiki/Gillette
- Henkel AG & Co. (2006, 22. desember). 100 Years of Persil An overview of the history of Germany’s No. 1 laundry detergent. https://web.archive.org/web/20101214101029/http://www.henkel.com/about-henkel/2006-18539-100-years-of-persil-11029.htm
- Industrimuseum. (u.å). Carl A. Høyers Stomatolfabrikk A/S. http://industrimuseum.no/bedrifter/carla_hoeyersstomatolfabrikka_s
- J. L. Tiedemanns Tobaksfabrik. (2020, 26. november). I Store norske leksikon. https://snl.no/J._L._Tiedemanns_Tobaksfabrik
- Klepp, Ingun Grimstad. (2021, 23. februar). Blåtøy. I Store norske leksikon. https://snl.no/bl%C3%A5t%C3%B8y
- Langseth, Henry. (2021, 23. september). Manufaktur. I Store norske leksikon. https://snl.no/manufaktur
- Langseth, Henry. (2021, 28. september). Vareopptelling. I Store norske leksikon. https://snl.no/vareopptelling
- Nivea. (u.å). 100 år med Nivea: Niveas historie – hundre år med utvikling. https://www.nivea.no/om-oss/niveas-historie
- Njølstad, Olav. (2020, 21. oktober). Kosthold og ernæring under okkupasjonen. Norgeshistorie – Fra steinalderen til i dag. Fortalt av fagfolk. https://www.norgeshistorie.no/andre-verdenskrig/1704-kosthold-og-ernering-under-okkupasjonen.html