Butikker forteller historie

Butikkene har endret karakter fra 1800-tallet og frem til i dag, fra landhandleren på gatehjørnene til store butikksentre. Hvordan har forbruksmønsteret endret seg? Arkiv kan bidra til å belyse utviklingen. 

Siden 2009 har MiA-Museene i Akershus fått in flere butikkarkiver. I 2021 fikk MiA tildelt utviklingsmidler fra Arkivverket til prosjektet "Butikker forteller historie". Prosjektet har to hensikter: Å få butikkarkivene ordnet og tilgjengeliggjort og undersøke kildene for å se hva de kan fortelle om vareutvalg og produkter. 

Studier av butikken viser økonomisk, sosial og kulturell utvikling av et samfunn over tid. Landhandelens sentrale plassering i et veikryss, med benk til å slå av en prat med naboen og med sitt ekstremt store vareutvalg (varer som ikke bare omhandlet matprodukter) er for lengst erstattet med matvarekjedebutikker med dels lokal- og dels kjøpesenterprofil. Vareutvalget er også svært mye endret fra landhandelen som hadde absolutt alt, men få alternativer av hver vare. Dagens vareutvalg er enormt og med flere alternativer for en og samme produkttype, som er typisk for et forbrukssamfunn. I dag er økologiske produkter, REKO-ringer og lokal og kortreist mat på dagsorden. Bærekraft har påvirket hva vi gjør med restavfall og hva som serveres av mat. Dette påvirker igjen butikkutvalget. Derfor er det interessant å studere nettopp butikkhistorie, og det er viktig å sikre kilder fra denne typen virksomheter.

Butikker er private virksomheter, men må forholde seg til offentlige instanser, slik som for eksempel Mattilsynet. Butikkarkiver, som er privatarkiv, bidrar dermed til å sikre en helhetlig samfunnshukommelse. MiA fikk i perioden 2009-2012 inn flere arkiver fra matvarebutikker. I dette prosjektet ønsker MiA å få disse arkivene ordnet, katalogisert og tilgjengeliggjort, slik at de kan initiere forskning, og slik at kildene kan brukes i undervisning av lokalhistorie. Arkivene vil bli katalogisert i Asta og publisert på Arkivportalen.no samt videre digitalisert og publisert på Digitalarkivet.no.

Arbeidet startet opp i februar 2022. Det første arkivet som er ordnet er Coop øvre Romerike. Samvirkelagene under Coop øvre Romerike er Aurskog, Aurskog-Høland, Bjerke, Bjørkelangen, Eidsvoll, Haga, Høland, Knai, Nes, Råholt, Årnes, Feiring, Søndre-Høland, Togstad, Fenstad, Fosser, Setskog, Rustad og Hammerås. 

Arkivet inneholder diverse møteprotokoller, medlemsprotokoller, regnskapsbøker, årsmeldinger, jubileumsskrifter, sprengstoffprotokoller og dokumenter vedr. fusjon og kjøp og salg av eiendom. Arkivet utgjør om lag 9 hyllemeter. 

Det særegne ved samvirkelagene er medlemsprotokollene med oversikt over medlemmers kjøp. For hvert kjøp mottok medlemmene kjøpemerker som de måtte ta vare på og levere inn når året var omme for å få kjøpeutbytte, i motsetning til i dag hvor kjøpene registreres digitalt og utbyttet skjer automatisk for oss.  Et annet eksempel er vareutvalget. Bjørkelangen samvirkelag solgte sprengstoff og i arkivet finnes med oversikt over kunder som har kjøpt sprengstoff og hvor mye som er kjøpt.

• Link til Coop Romerike på arkivportalen
• Link til Strømmen Samvirkelag på arkivportalen

Høsten 2022 er arkivene til Kolonial Fjellhamar, Kjøpmann Olausson og Kjøpmann Bergli ordnet og lagt ut på arkivportalen.no

Delmål to, som omhandler forskning og formidling på disse arkivene, vil starte opp høsten 2022.

Den 28.03.2022. Redigert den 25.10.2022.

Tekst: Katja Nicolaysen, konservator NMF, Museumstjenesten i MiA.