Fjøs og låve på Klokkerenga

In English

I fjøset sto Kyrne i båser med hodet mot ytterveggen, og fôret måtte bæres inn i båsen til hvert enkelt dyr. Det er ingen gjødselkjeller under fjøset, så møkka måtte måkes ut. Dette var arbeidskrevende, og gjødselen mistet mye av næringsverdien sin ved å ligge utendørs og delvis renne vekk.

Låven er av vanlig småbrukstype, og er bygd på slutten av 1800-tallet. Høyet ble kjørt inn og kastet ned i høyrommet på den ene sida, på den andre sida ble kornet oppbevart før det ble tresket. Dette foregikk utover høsten og vinteren, på treskelåven, gulvet midt i bygningen. Fram til slutten av 1800-tallet ble kornet skilt fra halmen med håndkraft. De brukte en såkalt sliul, et redskap bestående av to stokker som er festet løst til hverandre i den ene enden. Mannen holdt i den ene stokken og slo på kornet som lå på gulvet med den andre.

Tidlig på 1900-tallet ble det vanlig at småbrukerne gikk sammen i treskelag, og fraktet et stort treskeverk rundt fra gard til gard. På låven her står den maskinen som var i bruk her fram til etter 1950.

Løa er fra slutten av 1800-tallet og har treskelåve mellom de to gulvene. På treskelåven står treskeverket som tilhørte småbrukerne i området her. Det er fra begynnelsen av 1900-tallet. Nord for løa sto det tidligere en stall. På sørsida er fjøset, som var i så dårlig stand at det ble tatt ned og satt opp igjen på samme muren (med en del bøtingstømmer) etter at museet tok over. Det hadde tidligere utbankede tønner som tak. I tillegg er det vedskjul øst for bua, og en bikube mellom det og våningshuset.

⬅ Oversikt over friluftmuseet