Tegning av hovedbygningen på Huseby prestegård i 1874. Legg merke til den lille forhagen med busker på hver side av hovedinngangen og et lavt gjerde ut mot tunet. Til høyre ses en lys silhuett av et dueslag. MiA-Skedsmo bygdemuseum.

I 2019 starter et prosjekt om hagen og trærne på Skedsmo bygdemuseum. Det skal lages et oppdatert kart over det er igjen av gamle trær i hagen og et hefte om tidligere hageanlegg fra 1700-, 1800- og 1900-tallet. Prosjektet har fått støtte fra Kulturvernrådet i Akershus og resultatene skal brukes i forbindelse med skolesekken på 7. trinn og formidling til publikum.

Initiativet til prosjektet om trærne og hagen på Huseby gård, Skedsmo bygdemuseum kommer fra Huseby gårds venner. Sterke vindkast på fredag den 13. august 2018 førte til at flere store greiner på et av de gamle lønnetrærne i hageanlegget brakk av. Etter trefallet fikk museet og venneforeningen mange spørsmål om de gamle trærne på gården.

En liten gruppe med deltakere fra Huseby gårds venner, MiAs Museumstjeneste, DKS-opplegget på Skedsmo bygdemuseum og Teknisk sektor i Lillestrøm kommune skal jobbe med prosjektet.

Huseby gård er svært gammel og har vært både prestebolig og fattiggård før den i 1937 ble omgjort til Skedsmo bygdemuseum.  Hageanlegget har gjennomgått flere omforminger og man kan finne trekk fra et barokkanlegg fra 1700-tallet og en engelsk inspirert landskapshage fra 1800-tallet. I perioden da Huseby gård var fattiggård var hageanlegget delt inn i en stor nyttehage og en prydhage. 

I 1964 omformet Skedsmo kommune hageanlegget til et parkanlegg. Man lot alle eldre treer stå igjen og nyanla noen eldre gangstier i det nordøstre hjørne av hageanlegget. Nyttehagen ble fjernet og et gjerde som skilte hagen fra tunet ble tatt bort. Deler av hagen og tunet ble jevnet ut med et tykt jordlag. I dag fremtrer hageanlegget med en sammenhengende gressplen, også på det opprinnelige gårdstunet. 

Trærne i det nåværende hageanlegget er de fysiske sporene vi har igjen fra hagens mange tidsaldre. De er derfor en viktig historisk kilde til informasjon om hageanlegget. Vi ønsker derfor å få laget et oppdatert kart over det som er igjen av gamle trær i hageanlegget.

En annen kildegruppe som det blir meget spennende å utforske er to eldre kart fra 1789 og 1869 over Skedsmo prestegård som befinner seg på Riksarkivet og Nasjonalbiblioteket.  

Tekst: Kirsten Linde, konservator NMF, MiA-Museumstjenesten