Det gjelder her ikke alene en stilfuld bygning, men også et sjelden vakkert anlæg – disse ordene brukte riksantikvar Harry Fett i 1922 i et brev til Skedsmo herredstyre, der han argumenterte for bevaring av hovedbygningen på Huseby gård. Alle som i dag besøker Skedsmo Bygdemuseum vil kunne nikke gjenkjennende til denne beskrivelsen. Gården er virkelig vakker med sine stemningsfulle bygninger, mektige gamle hagetrær og utsynet til flate, fruktbare jorder
Huseby gård har i nesten 100 år vært utgangspunkt for en pågående kamp mellom forskjellige grupper, som har hatt forskjellige meninger om hvordan stedet burde utvikles. Med tiårs mellomrom har lokale fremtidsentreprenører ønsket å gjøre gården og de omkringliggende jordene til noe annet enn et gårdsbruk – eks. pleiehjem, skole og tettbebyggelse. På den andre siden sto verneaktører med Riksantikvaren i spissen. De så stedets historiske, estetiske og kulturelle betydning. Langsomt fikk de omskapt gårdsanlegget til et museumsområde, og i dag fungerer Skedsmo Bygdemuseum som en historisk arena for kulturell aktivitet for kommunens innbyggere.
Dette heftet forteller historien om etableringen av museet og er basert på artikkelen Skedsmo bygdemuseum. Hvordan Huseby gård ble omskapt til museum fra antologien I skyggen av Nasjonen. Musealiseringen i Akershus, som ble utgitt av Akershusmuseet i 2013. I arbeidet med museets historie ble det tidlig klart at det store kildetilfanget av tegninger, fotografier, avisartikler brev, offentlige dokumenter m.m. ikke kunne publiseres i en artikkels korte format. Det har derfor vært en stor glede å få anledning til å fylle dette heftet med eksempler fra dette materialet.
Skedsmo bygdemuseum er i dag et levende museum med innholdsrike aktiviteter og utstillinger for store og små og stedet står overfor en spennende fremtid med en ny kulturlåve. Vi håper at heftets lesere også vil finne historien om etableringen av Skedsmo Bygdemuseum interessant.
Kirsten Linde, Konservator NMF
Trine Grønn Iversen, avdelingsdirektør