<img height="1" width="1" style="display:none" src="https://www.facebook.com/tr?id=1668687023147121&ev=PageView&noscript=1" />

Forskningsprosjekt den lille pionen 'Nordic Paradox'

Konservator NMF Mari Marstein forsker på natur og kulturhistorien til den lille pionen 'Nordic Paradox'

'Nordic Paradox' - den lille pionen på Hvam

  • Den lille pionen på Gamle Hvam i juni 1990.
    Den lille pionen på Gamle Hvam i juni 1990.

Artikkel om den lille pionen

I 2018 har Mari Marstein bidratt med en artikkel Pionen på Hvam. Kildepluralitet og immateriell kulturarvtil Norsk Folkemuseums årbok By og Bygd​ nr. 47 Immateriell kulturarv på museum utgitt av Museumsforlaget. Årboken handler om hvordan UNESCO-konvensjonen om den immaterielle kulturarven blir til virkelighet ute på museene i forskningen og formidlingen. 

I artikkelen beskriver Mari Marstein hvordan hun i sitt forskningsprosjekt har benyttet seg av mange forskjellige kildetyper og muntlige tilbakemeldinger fra publikum. På denne måten blir forskningsprosessen nærmest organisk og kan ta mange veier som samlet fører til kjennskap om pionen 'Nordic Paradox' historie. 

  • Kartet viser funn av pionen (svarte prikker) og eiendommer som tilhørte Collett-familien på 1800-tallet (røde prikker). Forekomstene i Rogaland er ikke tegnet inn.
    Kartet viser funn av pionen (svarte prikker) og eiendommer som tilhørte Collett-familien på 1800-tallet (røde prikker). Forekomstene i Rogaland er ikke tegnet inn.

Pionens utbredelse

På Gamle Hvam museum finnes en liten pion som trolig har vokst der i to hundre år. Denne pionen er konservator Mari Marsteins spesielle forskningsfelt. Gjennom etterlysninger på hagevandringer, i Norsk hagetidend og på Facebooksida Gamle Hvam museums plantesamling har det vært mulig å tegne et kart over utbredelsen i Norge. Den finnes nemlig ikke over alt.

Botanisk hage 1823

Pionen står på lista over planter som vokste i Botanisk hage på Tøyen i 1823. På den tida ble den kalt Paeonia humilis flore pleno eller Paeonia paradoxa fimbriata, men ingen av disse er gyldige botaniske navn. I 2015 ble planten internasjonalt registrert med navnet Paeonia ‘Nordic Paradox’, med planten på Gamle Hvam som standardeksemplar.

  • I dag vokser Paeonia ‘Nordic Paradox’ foran Svalgangsbygningen.
    I dag vokser Paeonia ‘Nordic Paradox’ foran Svalgangsbygningen.
  • Oddrun i Skogn viser fram en av sine mange planter av den lille pionen. En av plantene arvet hun fra moren, en annen har hun fått fra ei gammel nabodame, født på 1800-tallet. «Hu spurt om æ ville ha. Og det e klart at æ vill! – Hu sku sælle huset. Hu ville vær sekker på at han sku låvvå, da.»
    Oddrun i Skogn viser fram en av sine mange planter av den lille pionen. En av plantene arvet hun fra moren, en annen har hun fått fra ei gammel nabodame, født på 1800-tallet. «Hu spurt om æ ville ha. Og det e klart at æ vill! – Hu sku sælle huset. Hu ville vær sekker på at han sku låvvå, da.»


Familien Collett

Den ser ut til å ha blitt spredt gjennom nettverket rundt familien Collett på slutten av 1700-tallet og på 1800-tallet, for den finnes i distrikter med eiendommer som var eid av denne familien, eller der de drev med med skogsdrift og tømmerhandel. Etter at Mari Marstein begynte å registrere den, har hun funnet den i hager i Oslo, på Romerike, i Solør og Odal, i Namdalen, Snåsa og Skogn og i Buskerud, og det er trolig dette som har vært dens opprinnelige utbredelsesområde i Norge.

  • En av informantene i Buskerud fortalte at hennes bestemor alltid plukket inn denne buketten fra hagen i juni: Den lille pionen, dagliljer, fjellflokk og skogskjegg.
    En av informantene i Buskerud fortalte at hennes bestemor alltid plukket inn denne buketten fra hagen i juni: Den lille pionen, dagliljer, fjellflokk og skogskjegg.


Herbarieark i London

I London finnes det tre herbarieark med denne pionen. Ett av dem stammer fra den botaniske hagen i Leiden, og det er fra slutten av 1600-tallet. De to andre herbariearkene er fra planter som vokste i hager i London tidlig på 1800-tallet. Det ser ut til at den var å finne i skriftlige kilder fram til slutten av 1800-tallet både i Norge, Finland og England, men så forsvinner den fullstendig.

  • Disse pionene har vokst i den botaniske hagen i Leiden i Nederland på slutten av 1600-tallet. Her er den lille pionen til venstre, og på denne tida ble den kalt «Paeonia flore pleno rubro minore», noe som betyr noe slikt som «pion med fylt blomst, rød og liten». Til høyre er et eksemplar av den vanlige røde bondepionen Paeonia ‘Rubra Plena’, som betyr «rød, fylt pion»
    Disse pionene har vokst i den botaniske hagen i Leiden i Nederland på slutten av 1600-tallet. Her er den lille pionen til venstre, og på denne tida ble den kalt «Paeonia flore pleno rubro minore», noe som betyr noe slikt som «pion med fylt blomst, rød og liten». Til høyre er et eksemplar av den vanlige røde bondepionen Paeonia ‘Rubra Plena’, som betyr «rød, fylt pion»
  • De samme to pionene som sees på herbariearket står her i blomst på Hvamsmoen i Nes. Paeonia ‘Nordic Paradox’ til venstre og Paeonia ‘Rubra Plena’ til høyre.
    De samme to pionene som sees på herbariearket står her i blomst på Hvamsmoen i Nes. Paeonia ‘Nordic Paradox’ til venstre og Paeonia ‘Rubra Plena’ til høyre.

Trafikk over Nordsjøen

Det finnes også noen gamle eksemplar i Rogaland. Det har alltid vært mye trafikk over Nordsjøen mellom Rogaland og England, så dit kan planten ha kommet uten å gå gjennom Collett-familien.

  • Dette eksemplaret i en hage i Sandnes i Rogaland kommer opprinnelig fra en hage på øya Bokn. Hun som har den fortalte at hennes mor alltid fikk en bukett med slike blomster til fødselsdagen sin.
    Dette eksemplaret i en hage i Sandnes i Rogaland kommer opprinnelig fra en hage på øya Bokn. Hun som har den fortalte at hennes mor alltid fikk en bukett med slike blomster til fødselsdagen sin.

English summary

The peony at Hvam. Source plurality and intangible cultural heritage

Our traditional perennials are part of both The Convention on Biological diversity and The convention for the Safegaurding of Intangible Cultural Heritage.

An old peony, discovered at the Gamle Hvam  museum, has escaped attention for the last 150 years. This article is about the tracing of its history in Norway. Through dialogue with the museum`s visitors and members of gardening and historical societies​, it shows a connection to the timber merchant John collett (1758-1810) in London and Christiania. Literature and herbarium specimens prove that the peony grew in London at John Collett`s time. He was an avid agricultural refomer and agitator in Norway, and he encouraged farmers to grow gardens. My conclusion is that the peony was passed along from his model farm at Store Ullevål, to farmers and woodsmen in the districts that provided timber for the Collett family`s export to England.

A collection of ornamental garden plants in an open-air museum differs from a similar collection in a botanical garden in the stories we tell. In an open-air museum, the plant is an item of cultural history, full of meaning to its owners. This context is documented, and we are awaiting a module for living collections in the searchable database Primus  

Her finner du mer om MiAs hager