Hopp til hovedinnhold
 /

Glomma fellesfløtningsforenings arkiv eies nå av MiA - Museene i Akershus

En viktig dag for MiA, for fløtingshistorien og et stort steg mot et etterlengtet nasjonalt fløtingsmuseum ledende for forskning, dokumentasjon, forvaltning og formidling om lokal, regional, nasjonal og internasjonal fløtingshistorie på Fetsund!

Christin Kristoffersen, avdelingsdirektør ved Fetsund lenser

Fløtingens viktige historie

Fløting har vært den viktigste måten å frakte tømmer fra innlandet til kysten før jernbane og lastebil overtok. I Drammenselva og Glomma kjenner vi fløtingsanlegg og -virksomhet fra 1300-tallet. 

I den tidlige fløtingen sto tømmerkjøperen selv for transporten, såkalt enkeltmannsfløting. I store vassdrag med mange aktører ble det vanskelig å skille tømmerpartiene og fløtingen ble samordnet og ledet av såkalte fellesfløtingsforeninger. 

Dette gjorde fløtingen bedre organisert og mer økonomisk robust. Blant annet ble det økonomi til å investere i elveforbedringer og fløtingsinnretninger som lettet fremføring av tømmeret som blant annet dammer og tømmerrenner. Tømmertransportens plikter til elveforbedringer ble fastsatt ved lov i 1687.

Den tidligste organisering av fløtingen i Glomma er ikke kjent, men på slutten av 1700-tallet eksisterte organisasjonen «Tømmerdirektionen i Christiania» som senere fikk navnet «Christianina Tømmerdirektion». Organisasjonen styrte fløtingen i Glomma frem til midten av 1800-tallet da det ble interne motsetninger rundt fløtingen i nedre Glomma. 

Trelasthandlerne i Fredrikstad brøt ut i 1851 og dannet «Fredrikstad tømmerdirektion» som skulle stå for fløtingen sør for Sarpsborg. Fra 1896 sto de for all fløting sør for Mørkfoss. I 1937 ble de to organisasjonene slått sammen til «Glomma fellesfløtingsforening» som sto for fløtingen i hele Glommavassdraget frem til nedleggingen i 1985.

  • 1/1

Bevaringsverdig arkiv

I 1972 flyttet organisasjonen sitt hovedkontor fra Oslo til Fetsund. Derfor befant dette arkivet seg på Fetsund lenser da anlegget ble nedlagt i 1985. Arkivet ble den gang, som nå, ansett som bevaringsverdig. Arkivverket ble eier, mens det ble inngått deponiavtale med Fetsund lenser. Arkivet har derfor vært, og er fortsatt stedsplassert på Fetsund lenser.

  • 1/1

Arkivet er på om lag 350 hyllemeter og det er søkbart på Arkivportalen.no, og dekker en periode fra 1700-tallet og frem til ca. 1985. Fra 1. juni 2022 er eierskapet overført MiA - Museene i Akershus.

Tilgjengeliggjøring, bruk og formidling av arkiv er essensielt for nasjonens felles kunnskap og forståelse av vår egen historie.

Christin Kristoffersen