Glomma fellesfløtningsforenings arkiv: En kilde til kunnskap om næring og bærekraft

Arkivet er i sin helhet av nasjonal verdi fordi det dekker et stort geografisk område og inneholder informasjon om en viktig næring med betydelig grad av eksport. Klimaendringene, og i særdeleshet flom, har synligjort behovet for kunnskap om området. Det er derfor viktig å sikre at arkivet blir tilgjengelig for forskning og formidling.

Prosjektet: «Glomma fellesfløtningsforenings arkiv: En kilde til kunnskap om næring og bærekraft» har fått utviklingsmidler av Arkivverket i 2023 med oppstart i mai 2024 og det vil pågå et år fremover. Prosjektet har som hovedmål å sikre at Distrikt 7, 8 og kart/tegningsarkiv katalogiseres, tilgjengeliggjøres og formidles for allmenheten.

Det første delmålet er å få ordnet arkivet og katalogisert det i Asta. Arkivet vil deretter bli tilgjengeliggjort på Arkivportalen.no. Prosjektets forventede gevinst er at arkivet kan benyttes til forskning, noe som vil føre til ny kunnskap til glede for allmennheten. Forskere og andre interesserte i arkivets innhold vil ha nytte av tilgjengeliggjøringen på Arkivportalen (og på lang sikt på Digitalarkivet). Digitalisering er ikke del av prosjektet.

Da fløtingen ble for omfattende til at skogeiere og tømmerkjøpere kunne drive dette enkeltvis for seg, ble det nødvendig å organisere fløtingen i vassdragene. Flere skogeiere og tømmerkjøpere gikk da sammen i fellesfløtingsforeninger som bestyrte fløtingen i vassdraget. Særfløting kunne fortsette i tverrelvene en stund, men med tiden kom hele vassdrag med få unntak inn under fellesfløtingen.

Organiseringen av fløtingen i Glomma er kjent fra slutten av 1700-tallet med organisasjonen «Christiania Tømmerdirektion». I 1851 brøt trelasthandlerne i Fredrikstad ut og dannet «Fredrikstad tømmerdirektion» som skulle stå for fløtingen sør for Sarpsborg. I 1937 ble de to organisasjonene slått sammen til «Glomma fellesfløtingsforening» som sto for fløtingen i hele Glommavassdraget frem til nedleggingen i 1985.

Glomma ble det største fløtingsvassdraget i Norge fra midten av 1800-tallet og Glomma fellesfløtingsforening var en omfattende virksomhet med mange hundre ansatte, både faste ansatte og sesongarbeidere i fløtingssesongen. Bare på Fetsund lenser var det på det meste rundt 300 ansatte. Virksomheten eide flere tekniske fløtingsanlegg, et stort antall båter fra store slepebåter opp mot 80 fot til mange mindre varpebåter og robåter. De eide et stort antall bygninger til administrasjon, arbeiderboliger, verksteder og lager, samt et antall skogskoier. De eide og forvaltet også et stort antall fløtingsinstallasjoner som dammer, forbygninger, tømmerrenner og -tuneller over hele vassdraget.

Sporene etter denne enorme og komplekse virksomheten og dens forgjengere finner vi i dag i Glomma fellesfløtingsforenings arkiv på Fetsund lenser. Arkivet omfatter nesten 400 hyllemeter med dokumentasjon i form av blant annet protokoller, korrespondanse, mannskapslister, tømmerstatistikker, konstruksjonstegninger for blant annet bygninger og maskiner, kart og mye mer. Arkivet brukes i dag av forskere og studenter innen flere fagområder, og slektsgranskere som ønsker opplysninger om fløtere i familien.

Norsk økonomi har vært og vil, i stor grad, være avhengig av utvinning av naturressurser for verdiskaping. I sin tid hadde tømmervirksomheten en stor nasjonal betydning, der skogeiere og andre aktører hadde stor innflytelse på blant annet utvikling av nasjonal infrastruktur. Fremføringen av tømmer var et viktig nasjonalt anliggende og mange grep ble tatt for å effektivisere fløtingen. 

Allerede i 1687 kom Christian 5. lov som blant annet inneholdt regelverk for tømmertransportens plikter til elvekorreksjoner. Dette medførte en rekke inngrep i vassdragene gjennom anlegning av dammer og forbygninger, fjerning av steiner, fjellpartier og andre hindringer, samt endring i og omlegging av elveløp. Disse inngrepene har hatt konsekvenser for de naturlige omgivelsene og miljøer rundt elvene. 

I dag er det et stort fokus på nettopp det antroposcene – menneskets tid med naturinngrep som har satt varige spor. Elvene har vært sentrale i menneskets virksomhet gjennom hele dets eksistens og mye forskning fokuserer nå på konsekvenser av inngrep og oppretting av disse. 2021-2030 er FNs tiår for naturrestaurering og viser at søkelyset på dette er stort. Kunnskap om fløtingas inngrep i elvesystemene er derfor svært aktuell i denne sammenhengen.

Et viktig forskningsområde fremover er å sikre en mer bærekraftig utvikling der forholdet mellom bruk av naturressurser og økonomisk vekst blir drøftet. Bærekraft kan defineres som: «En utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få dekket sine behov.»[1] 

Med tanke på utvinning av naturressurser impliserer dette at det finnes grenser for hvor mye vi kan utnytte naturen i dag, uten at det går utover hva naturen kan levere av ressurser i framtiden. For å kunne ivareta planeten må vi finne løsninger som balanserer belastningen på miljøet med forbruket og økonomien vår, og vi må finne bedre måter å fordele ressursene på. Da blir det bærekraftig både for mennesker og miljøet. For å kunne finne løsninger på denne typen dilemmaer kreves det mer forskning. 

Miljøhumaniora og forskning på Antropocen er eksempler på typen forskning som kan bidra til å forstå komplekse utfordringer relatert til bærekraft og samfunn. Arkivet etter Glomma fellesfløtningsforening kan inneha informasjon og være en relevant kilde for denne typen forskning. Virksomheten som arkivet beskriver, er et eksempel fra historien hvor økonomiskvekst og utvikling av naturområder har gått hånd i hånd.

• FN-Sambandet, "Hva er bærekraftig utvikling?!. 28.06.23.