Faste og løse butikkansatte ved Christiania Glassmagasin 1891-1919

Det var store forskjeller på arbeidsvilkår og lønninger mellom de mannlige og kvinnelige butikkansatte i Christiania Glasmagasin rundt 1900. Samtidig var ¼ av butikkens kvinnelige medarbeidere korttidsansatte julehjelpere. Problemstillingen i dette forskningsprosjektet er: Hvilke tilknytningsformer eksisterte mellom butikkansatte og firmaet Christiania Glasmagasin i perioden 1891 til 1919? Og hvordan påvirket de ansattes klassetilhørighet og kjønn deres mulighetsrom og handlingsstrategier i forhold til ansettelsesforhold og lønn?

Det foregikk en feminisering av varehandelen i siste halvpart av 1800-tallet. Engroslagre med mannlige handelsbetjenter ble etter hvert avløst av detaljbutikker med et stort antall kvinnelig butikkansatte. Felles for gruppen av butikkansatte var at de alle var ansatt på funksjonærvilkår og at mesteparten følte en sterkere klassetilhørighet til middelklassen og borgerskapet, enn til arbeiderklassen. Butikkfunksjonærenes sammensatte klassestilling fikk betydning for deres strategier i forhold til arbeidsgiverne.

Lønningsforskjellene mellom de mannlige butikkansatte var så store at det var vanskelig å få til et arbeiderkollektiv med et felles mål. For de kvinnelige ansatte ble butikkarbeid ansett for å være en overgangsstilling før giftemål. Det var et stort kvinneoverskudd i butikkbransjen og som del av foreldrenes hushold avfant de kvinnelige butikkansatte seg ofte med lave lønninger og virket dermed som lønnstrykkere. En stor andel av de butikkansatte var kvinnelige korttidsansatte julehjelpere som jobbet 1-2 måneder. Ansettelsesforholdene for denne gruppen kan i høy grad karakteriseres som prekær.